Av Dag Bjørndal

– Milorg ble dominert av personer fra høyere sosiale lag i Oslo. Man kan si at de stjal litt av historien, sier historikeren Lars Borgersrud.

I samarbeid med blant andre Reidar Olsens sønn er han i ferd med å skrive bok om den viktige sabotasjefronten Saborg i Bergen.

Terje Olsen (72) legger ikke skjul på at han er stolt av farens innsats under krigen. Han husker bare glimt av ham, men det han minnes er godt.

Sabotasje

Faren, som ble født i 1916, var reparatør ved Bergen Sporveier da krigen brøt ut 9. april 1940.

Bare dager etter bega han seg gående til Voss, der han meldte seg frivillig i den norske styrken bare 24 år gammel.

Han var gjennom harde kamper der mange døde, men Olsen slapp unna og startet opp med illegalt arbeid i Bergen.

I 1943 ble han rekruttert til Saborg, som utførte en rekke operasjoner i bergensområdet.

Sprengstofflagre, transformatorer, vannledninger og skip ble sprengt i luften. Også banker og offentlige kontorer ble utsatt for aksjoner fra de djerve agentene i Saborg.

– Min far skjulte våpnene sine i et røkeri på Bryggen. Under dekke av å handle mat, beveget han seg inn og ut, forteller sønnen.

72-åringen gjenforteller historier om hvordan faren satt på toppen av en kamuflert våpenlast iført regncape. Under hadde han et usikret maskingevær.

Ble tryglet

Reidar Olsen ble leder for likvidasjonsgruppen i Saborg. Fra myndighetene i London fikk de en liste med 60 angivere som var ønsket drept.

Olsen levde farlig, og hans kone - Terjes mor - tryglet ham om å slutte.

– Da viste far henne giftpillen han hadde fått. Han sa at hans liv ikke hadde noen betydning i forhold til oppgaven gruppen hans sto overfor.

– Om jeg dør nå, vil du får hjelp når krigen er over, sa han.

– Vi fikk ikke mye

Torturert

24. november 1944 ble to av de viktigste i Saborg tatt av tyskerne. Under grusom tortur røpet de hemmeligheten om Reidar Olsen, som dagen etter ble tatt i et bakhold ikke langt fra våpenlageret på Bryggen.

Reidar Olsen ble ført til Gestapos hovedkontor og torturert med stokker og pisker.

Iført håndjern med pigger på innsiden, ble han hengt opp på en dør.

Vitner til deler av torturen skal ha karakterisert de åtte-ti tyskerne som ville dyr.

Det meste av klærne ble slitt av motstandsmannen, som besvimte flere ganger, men som ikke røpet noe overfor fienden.

Til slutt - klokken 14.40 - lå han der i en blodpøl. Drept.

Reidar Olsen ble bare 28 år gammel.

– Har du forståelse for at han ble røpet etter tortur?

– Ja, i aller høyeste grad, sier sønnen Terje.

Reidar Olsen tok feil i at hans kone ville få hjelp etter krigen.

– Vi fikk ikke mye. Moren min hadde meg og min bror å ta seg av. Vi hadde det helt jævlig, sier Terje Olsen nøkternt.

Burde raget høyt

Hadde Olsen hatt en annen sosial bakgrunn, ville han raget høyt blant heltene under krigen, mener Lars Borgersrud.

Han har gjennomført et omfattende arbeid for å ferdigstille boken om Saborg i Bergen..

– Olsen var en lederskikkelse i Saborg-miljøet. Men etter krigen forsvant historien om menn som ham, sier Borgersrud.

Han mener historien ble skrevet ut fra et Oslo vest-perspektiv.

– Milorg ble dominert av personer fra høyere sosiale lag i Oslo. Man kan si at de stjal litt av historien, sier Borgersrud.

I 1946 satte arbeidskollegaer fra Sporveien opp en minneplate over Olsen på Sporveiens daværende hovedanlegg på Møhlenpris i Bergen. Da dette ble flyttet til Mannsverk fulgte minneplaten med.

Der hang den anonymt til 1. mai i år, da daværende LO-leder Roar Flåthen avduket den ved kinohuset på Konsertpaleet i Bergen.