Det samme kan skje i Norge, tror eksperter på familiepolitikk og likestilling.

Forsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå mener fedrekvoten har fungert etter sin hensikt.

– Innføringen av fedrekvoten hadde en direkte effekt på fedres bruk av permisjon. Over natten var det et hopp i andelen fedre som tok permisjon, og i løpet av kort tid tok flertallet av fedrene permisjon, sier hun til Aftenposten.

– Les også: Varsler kamp om fedrekvoten

I dag har mor og far rett til 14 uker hver, mens de disponerer resten av tiden fritt, men det kan det bli slutt på. Høyre-leder Erna Solberg sa i helgen til Aftenposten at fedrekvoten forsvinner dersom Høyre får det som de vil etter valget. Ni uker rundt fødselen skal øremerkes mor, resten deles fritt mellom foreldrene. Hvor mye permisjon den enkelte far skal ha, blir et forhandlingsspørsmål mellom mor, far og fars arbeidsgiver.

– Ettersom det er så få fedre som tar ut mer enn fedrekvoten, tyder mye på at mange menn opplever at permisjon som ikke er øremerket fedre, ikke er deres, men egentlig er beregnet på barnets mor. Om hele fedrekvoten skulle forsvinne, er det grunn til å tro at mange vil la være å ta permisjon, eller at de vil ta langt mindre permisjon enn det de har hatt gjennom fedrekvoten, sier SSB-forskeren.

– Les også: Bedre for far og bestefar

Erna Solberg mener situasjonen i Norge ikke er direkte sammenlignbar med Danmark fordi danskene bare hadde hatt sin fedrekvote i tre år da den ble fjernet.

– Vi har hatt pappakvote i 19 år, og det mener jeg har gitt en effekt. Det har vært en holdningsendring og en sosial endring, sier Solberg. (ANB-NTB)