JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidspresset sluker statsråder

Til sammen har 39 kvinner og menn tjent som statsråder i den rødgrønne regjeringen.

Bare fem har vært med siden starten.

– Jeg tror mange næringslivsledere ville blitt overrasket hvis de visste hvor mye norske statsråder arbeider, sier Torbjørn Giæver Eriksen til NTB.

Som statssekretær ved Statsministerens kontor fra 2005 til 2011 vet han mer enn de fleste om arbeidshverdagen til en minister.

– Arbeidspresset er enormt. Det øker for hver dag som går, som følge av økt saksmengde i regjeringssystemet, krav til koordinering og forankring i en flertalls trepartiregjering og økt kompleksitet i samfunnet, sier han.

Til sammen har statsminister Jens Stoltenberg (Ap) utnevnt 39 ulike statsråder, iberegnet de 18 som ruslet ut på slottsplassen i høstsolen 17. oktober 2005. Ingen har sittet i samme stol i åtte år, og bare fem har holdt ut hele tiden: SVs Kristin Halvorsen, Sps Liv Signe Navarsete og Ap-trekløveret Jonas Gahr Støre, Trond Giske og Anne-Grete Strøm-Erichsen.

– Les også: Disse spør mest

Oppmerksomheten fra presse og medier er også en forklaring på statsrådsskiftene, mener Torbjørn Giæver Eriksen. Ap-mannen som selv la til rette for statsministerens kontakt med journalister i sin tid i regjeringsapparatet, er nå partner og seniorrådgiver i kommunikasjonsselskapet First House.

– Flere TV-kanaler og digitale medier har skapt et konstant medietrykk fra pågående medier. Dagens 24-timers nyhetssyklus har gjort det til en risikosport å være statsråd, sier han.

Medienes pågåenhet har også bidratt til enkelte av statsrådsskiftene. De mest nærliggende eksemplene er Manuela Ramin-Osmundsens avgang som barne-, likestillings- og inkluderingsminister i februar 2008 og olje- og energiminister Åslaug Hagas fratreden senere samme år.

Bytter i mannskapet til Senterpartiet og SV har Stoltenberg så å si bare måttet forholde seg til, men han har selv ikke gått av veien for å trumfe gjennom utskiftninger. Karita Bekkemellems avskjed som statsråd er kanskje den bitreste og mest konfliktfylte i så måte.

– Les også: Refser Giske og Borten Moe

Hva er det så med de tre Ap-gjengangerne som Stoltenberg har beholdt hele tiden, nemlig Støre, Giske og Strøm-Erichsen?

At det er bare dem som gjenstår, kan skyldes at støttespillere som Bjarne Håkon Hanssen og Knut Storberget i sin tid selv søkte avskjed, men det er ikke tilfeldig at trekløveret fortsatt nyter statsministerens tillit.

– Den viktigste grunnen er at de tre er utpregede allroundere og effektive politikere som har vist seg å kunne gjøre en god jobb i mange departementer, sier Giæver Eriksen.

– I tillegg har det nok spilt en viss rolle at Støre etter Stoltenberg er den mest populære politikeren i Arbeiderpartiet, at Giske oppfattes som venstresidens mann og at Strøm-Erichsen - i tillegg til å ha svært bred politisk erfaring - er kvinne fra Bergen og Hordaland.

Det er nemlig mer enn personlig kjemi, politisk popularitet og erfaring som skal tillegges vekt når en rødgrønn statsrådskabal skal legges. Ved siden av den åpenbare vektingen av departementer og statsråder etter partienes størrelse, skal det ses hen til kjønn, alder og geografi. (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse