Argumentet er at arbeidslivet i dag i større grad aksepterer at menn er hjemme med barna sine og da trenger ikke Staten å blande seg inn i dette. Å tro det er å gå i ei felle.

Mange i samfunnet er enige om at pappapermisjonen er et viktig tiltak for å skape mer likestilling mellom kvinner og menn, at den er virker positivt inn på familielivet og at barna våre, og fedrene, har godt av at pappa er hjemme og er omsorgsperson over en lengre periode.

Nå vil altså Høyre fjerne retten vi har på en pappapermkvote, som i dag er 14 uker. Solberg oppfordrer menn til å være tøffe med arbeidsgiverne slik at de får tatt ut så mye permisjon de ønsker seg. Lengden får bli opp til den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.Arbeidslivet er fortsatt preget av mange useriøse aktører. Vi hører ofte om uverdige forhold. Ansatte får ikke den lønna de har krav og ansatte må streike for å få på plass grunnleggende verktøy som en tariffavtale. På toppen av dette skal vi også stå overfor arbeidsgiveren og kreve at vi skal ha pappapermisjonen vår.

For hvor tøffe skal vi egentlig være? Det er ikke alle som har en fagforening i ryggen, og det er ikke alle som har arbeidsgivere som synes det er greit at man tar lang pappapermisjon. Uten et kvotesystem for pappapermisjon vil vi rykke tilbake til start. Da vil det være kvinner som igjen må ta mest ansvar på hjemmebane, noe som igjen vil føre til at kvinner kommer senere tilbake i jobb eller får problemer med komme inn på arbeidsmarkedet igjen etter endt permisjon. Det vil også bli skiller mellom familier. Noen tør å si ifra til arbeidsgiver, mens andre vil stå med lua i hånda og la pappapermisjonen glippe unna.

Fortsatt er det menn som tjener mest, og fortsatt er det en større forventing i samfunnet om at mannen kommer seg fortere ut i arbeid etter at et barn har kommet til verden. I Danmark har de fjernet den øremerkede delen til pappaperm. Det har ført til at fedrene der tar kortere permisjoner eller at de ikke tar ut permisjon i det hele tatt. Det samme kan skje i Norge hvis Høyre får det som de ønsker.

Det er mye som står på spill med pappapermisjonen. Hvis kvoten som er forbeholdt menn blir borte, kan det som er bygget opp av pappapermkultur de siste 20 årene forsvinne.

For vi pappaer får ennå applaus når vi handler body til barna våre eller smeller sammen ei kake til ettårsdagen. Den applausen vitner om at pappas rolle fremdeles ikke er en selvfølge.