Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

NTL-lederen blir bekymret når han ser Høyre og Frps forsprang på meningsmålingene, samt deres politikk på arbeidslivs- og velferdsfeltet.

Først og fremst krever han en avklaring fra de to partiene på hva og hvor mye de vil kutte i statlig sektor.

I partienes programmer og alternative budsjetter kan man finne noe informasjon om hva H og Frp vil med staten. I Frps alternative budsjett for 2013, vil partiet kutte 18,6 milliarder kroner i offentlige utgifter. Kuttene er over hele offentlig sektor, og det er ikke spesifisert hvor mye som skal tas fra staten. Men en sammenstilling på de foreslåtte kuttene i driftsutgifter bare til DSS og departementene (og ikke deres underliggende etater), kommer på nesten 575 millioner kroner. Da er for eksempel ikke forslag som kutt i driftsutgifter i Skatteetaten på 485 millioner kroner tatt med.

Høyre sier de vil kutte 1,4 milliarder i statlig administrasjon. Arbeidstilsynet, Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og Oljedirektoratet skal riktignok få mer penger, men det betyr mer kutt på resten av staten.

Leirvaag er ikke i tvil om at disse forslagene innebærer at en drøss med stillinger i staten skal bort. Men han vil vite hvor kuttene skal komme, og hvilke oppgaver som ikke skal prioriteres lengre.

– De annonserte kuttene i byråkratiet betyr at mange arbeidsplasser forsvinner. Jeg skjønner ikke hvilke byråkrater de vil kutte. Det blir interessant å høre hvilke, konstaterer han.

Leirvaag synes retorikken som brukes, for eksempel i Frps prinsipprogram; «Det stadig voksende, offentlige byråkratiet er en trussel mot enkeltmenneskets mulighet for utfoldelse.», er å gripe an utfordringene feil.

– Poenget må jo være å levere så gode velferdstjenester som mulig. For å gjøre det, må man ha byråkrater. Det er en lang rekke byråkrater som jobber med å sette politiske beslutninger ut i livet, minner Leirvaag om.

For NTL er det arbeidslivspolitikken og velferdspolitikken som er viktigst. Leirvaag oppfordrer medlemmer å sette seg inn i de ulike partienes politikk på disse feltene.

– I staten velger mange sin egen arbeidsgiver. Det bør man tenke over, og orientere seg etter det. Man bør stemme på partier som deler våre syn i arbeidslivspolitikken og velferdspolitikken, sier han.

– Betyr det de rødgrønne?

– Ja, men KrF er heller ikke så verst i arbeidslivspolitikken. Men vi ser at Høyre, Frp og Venstre står langt fra oss i arbeidslivspolitikken, sier han.

Fram mot valget kommer NTL til å holde flere valgkonferanser, samt NTL-dagene i uka før valget 9. september. Der blir valget naturligvis et sentralt tema.

– Slik meningsmålingene ser ut nå, er vi bekymra. Vi må få opp folks bevissthetsnivå om det vi er opptatt av som forbund. Kommer det nye partier i regjering, betyr det ny politikk. Vi klarer ikke opprettholde velferdsnivået med de skattekuttene høyre og Frp vil ha. I tillegg blir arbeidslivet løsere regulert, sier Leirvaag.

Han advarer også mot å tenke at de blå-blå nå godt kan få prøve seg etter åtte år med rødgrønt styre.

– Det advarer jeg mot, for i det øyeblikk de får en regjeringsmulighet kan de gjøre mye som er veldig vanskelig å reversere, sier Leirvaag.

Frps nestleder Per Sandberg sier de vil gjennomføre en omfattende reform av hele offentlig sektor, som skal gjøre den mer effektiv. Han sier det derfor ikke er mulig å tallfeste noe nå.

– Vi vil gjøre noe med byråkratiet, slik at tjenesteytinga blir styrka. Vi får da mer igjen for pengene vi kanaliserer inn i offentlig sektor. Vi vil ha mer ressurser til tjenesteyting og mindre på byråkrati, sier han.

Kommunereform, endring av fylkesmannen, mer effektive domstoler og endring av plan- og bygningsloven er noen av elementene i den omfattende reformen. Han mener skjemaveldet i offentlig sektor må reduseres kraftig, noe som vil frigjøre ressurser.

– Men for neste år foreslår dere nesten 600 millioner i kutt i drifta bare i departementene?

– Jeg er tilhenger av å gjøre omstillinger raskt. Det er bedre med høy smerte i kort tid enn seigpining. 600 millioner er bare ti prosent av det vi bruker, seier han.

– Vil det bli 10 prosent færre ansatte?

– Ikke nødvendigvis. I dette ligger investeringer som skal gjøre dem mer effektive. Men det blir færre ansatte, ja. Og mindre byråkrati. Vi skal styrke den delen som jobber med tjenesteyting, sier han, og legger til at «privat produsert, offentlig finansiert» er et godt ordtak i hans ører.

Han tror ikke at statsansatte som måtte bli overflødige får særlige problem.

– Det sitter en enorm kompetanse i byråkratiet. Og når Norge skriker etter kompetent arbeidskraft, skulle det ikke være problem for de som ikke kan gå av naturlig eller frivillig å finne seg ny jobb, sier Sandberg.

Han understreker også at det ikke er byråkratene sin feil at byråkratiet har blitt for stort, etter hans syn, men politikere gjennom mange år.

Høyres finanspolitiske talsmann og nestleder, Jan Tore Sanner, hadde ikke tid til å la seg intervjue, men svarte på spørsmål per epost:

– Hvordan har Høyre tenkt å gjøre disse innsparingene i statsadministrasjonen?

– Norge har en god offentlig sektor og dyktige fagfolk i det administrative apparat. Mye kan imidlertid gjøres bedre. Det er påpekt i Gjørvkommisjonen, av ansatte selv og i andre offentlige utredninger. God ledelse og mindre detaljstyring er nødvendig. Høyres innsparinger er moderate sett i forhold til den sterke veksten som har vært de senere år. Det er viktig at flinke fagfolk i departementer og etater får muligheten til å jobbe med å yte tjenester, uten å bli hemmet av unødvendig byråkrati og rapportering eller tungvinte rutiner. Vi viser også til den ferske Menon-rapporten som viser et innsparingspotensial på om lag 20 milliarder kroner med mer effektive innkjøpsrutiner.

– Hvor mange færre byråkrater vil dette gi, og hvor skal disse kuttes?

– Vi ønsker at fagfolk og byråkrater skal få økt mulighet til å jobbe med sine fag og tjenester til befolkningen. Vi ønsker forenkling som gjør det mulig med lavere vekst i administrativt ansatte, mindre konsulentbruk og mer effektive innkjøp av varer og tjenester.

– Hva slags oppgaver skal statsadministrasjonen kutte ut eller gjøre mindre av, sammenlignet med i dag?

– Høyre vil redusere Fylkesmannens oppgaver og konsentrere dem rundt lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. På denne måten kan administrasjonen i Fylkesmannen få muligheten til å prioritere de viktigste oppgavene. Høyre vil videre redusere dobbeltarbeidet mellom statlige direktorater, fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene.