Hermann Möhring, Magasinett.org

Forsiktig var han også da han kom med en liten, godt innpakket advarsel foran tariffoppgjøret. Ordet solidaritetsalternativet brukte Gjedrem ikke, men det var ikke vanskelig å forstå hva han siktet til da han i dag holdt foredrag for forbundsstyret i Fellesforbundet.

Den dyre norske arbeidskraften

- Norsk arbeidskraft har aldri vært så dyr som nå. Hvorfor er den likevel sysselsatt i så stor grad når den er så dyr, spurte han retorisk, pekte på den forholdsvis lave arbeidsledigheten i Norge og ga svaret selv:

Sterk produktivitetsvekst

- Fordi sterk produktivitetsvekst de siste 10-20 årene og god avsetning av norskproduserte varer i utlandet (eksport) har gjort det mulig. Men spørsmålet er hvor lenge dette vil være.

"Reddet" av oljeprisen

Gjedrem pekte ofte på hva finanskrisen har sørget for i utlandet og understreket at Norge slapp forholdsvist "billig" unna, økende arbeidsledighet til tross.

- Det som reddet oss, var utviklingen av oljeprisen, at den kom seg opp igjen på et nivå som også norske oljeselskap kan leve med, sa sentralbanksjefen og pekte også på statens viktige rolle.

- Vi har en stat som som har en sterk økonomi, fortsatte han og viste til verdiutviklingen til Statens pensjonsfond utlandet. I fjor falt verdien med 500 milliarder kroner, nesten 25 prosent. I år er verdien tilbake på fjorårets nivå, sa Gjedrem og så klare tegn til bedring etter finanskrisen.

Venter økt konkurranse fra utlandet

Samtidig sendte han enda en advarsel til industrien og de tillitsvalgte i Fellesforbundet.

- Mange bedrifter i utlandet har falt bort på grunn av finanskrisen. De som står igjen, er de med størst konkurransekraft. Strukturendringer i utlandet vil føre til økt konkurranse for norske bedrifter. Det blir en utfordring å stå imot dem i internasjonal konkurranse, understreket han.

- Bruker boligen som minibank

Sentralbanksjefen streifet mange temaområder, snakket om situasjonen på boligmarkedet, om hvordan "mange bruker boligen som en minibank" og om den sterke økningen av privat gjeld.

- Det tas opp banklån med sikkerhet i boligens verdi. Husholdningene har en samlet nettogjeld på 1.000 milliarder kroner, men samtidig en samlet boligformue på 4.000 milliarder, sa Gjedrem og tilføyde at skattefradraget for renteutgifter er med på å drive prisutviklingen på boligmarkedet videre.

- Vi har en kraftig offentlig subsidiering for å investere i boliger. Renta er ikke noe brukbart middel for å gjerde inn problemet, sa Gjedrem.

Bekymret for leverandørindustrien

Da forbundsstyremedlemmene slapp til med spørsmål og kommentar, kom det først og fremst fram bekymringer.

Cathrine Ulvøy fra Bergen pekte på det som bekymrer de fleste, bare ikke oljeselskapene: nemlig den økende krisen i skips- og verftsindustrien.

Hvor blir det av oljeselskapene?

- Det leverandørindustrien venter på, er at oljeselskapene endelig investerer i sine prosjekter, men det ser ikke ut til at de gjør det før oljeprisen har passert 100 dollar, sa hun og satte samtidig ting i perspektiv:

- Det viktigste er å beholde arbeidsplassene, blant annet for at folk kan betjene sine boliglån.

- Bevisst spekulasjon

Også Atle Tranøy reagerte på oljeselskapenes bevisste utsettelse av høyst nødvendige prosjekter og snakket klartekst.

- De spekulerer i den vanskelige situasjonen for å presse leverandørindustrien på pris. Det er veldig kortsiktig tenkt. Prosjektene kommer, og da samtidig. Det fører til en kostnadsspiral på grunn av kapasitetsproblemer i leverandørindustrien, fordi oljeselskapene ventet med sine investeringer, sa Aker ASAs konserntillitsvalgt og oppfordret oljeindustrien til å komme "ned fra gjerdet".

Offentlige oppussingsprosjekter

Steinar Krogstad, konserntillitsvalgt i Veidekke ASA, ville vite at Gjedrem om han hadde "noen grep for å forhindre en ny boligboble", men sentralbanksjefen lot seg ikke forlede "å mene noe om noe jeg ikke burde mene noe om".

Arne Hagen fra Grenland irriterte seg over kommunenes sendrektighet til å sette i gang oppussing av offentlige bygg, i en tid hvor byggebransjen sliter i motbakke og ville også vite om Gjedrem hadde noen tips om "hvordan få til en mer rettferdig fordeling og ta mer fra de rike".

Mulig at sentralbanksjefen hadde noen ideer til det siste punktet, men han fortalte dem ikke.