JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Høyre mangler støtte

Kristin Halvorsen (SV) mener Høyre er uten støtte i Skole-Norge.

Hun mener partiet har bommet på skolepolitikken. Høyre svarer med å be kunnskapsministeren gjøre hjemmeleksa og sjekke fakta.

– Jeg merker at Høyre ikke har noe støtte i Skole-Norge. På skolene vil de ikke ha privatisering, og de vil ikke tvinge karakterer på femåringer, sier Halvorsen til NTB.

Les også: Private barnehager drives som aksjeselskap

Kunnskapsministeren la torsdag fram årets nyheter på skolefronten på Uranienborg skole i Oslo. Kommende skoleår skal 9.000 lærere og skoleledere få tilbud om etter- og videreutdanning, 600 nye lærerårsverk skal opprettes og det skal satses på yrkesfag.

– Mye er bra, men vi er nå i full gang med en storsatsing på ungdomsskolen. Målet er mer motivasjon og økt læring for elevene, forteller Halvorsen.

Høyres leder Erna Solberg lovte nylig at 10.000 lærere i grunnskolen vil få tilbud om etterutdanning i matematikk i løpet av fem år.

Les også: Skoler dropper valgdebatter

Den internasjonale undersøkelsen Timss fra 2011 viser at de norske fjerdeklassingene er den gruppen som har hatt størst fremgang av alle siden forrige undersøkelse i 2007.

– Jeg er lei av at opposisjonen svartmaler skolesituasjonen. Egentlig burde vi, politikerne, kongen og alle stå på pultene og vifte med norske flagg for det gode arbeidet som er lagt ned, mener Halvorsen.

Les også: – Matte er ikke et æsj-fag

Høyres utdanningspolitiske talskvinne, Elisabeth Aspaker, mener skoledebatten er i ferd med å nå et lavmål.

– Kristin Halvorsens presisjonsnivå står til stryk. Vi har ikke gått inn for en storstilt privatisering, og vi skal ikke gi femåringer karakterer, sier hun til NTB.

Aspaker mener Halvorsen konsekvent trekker fram de positive resultatene i norsk skole.

– Jeg reagerer også veldig sterkt på at Halvorsen sier at vi svartmaler skolesituasjonen. Jeg ønsker en mer nyansert debatt basert på vårt faktiske program. Selv om elevene gjør det litt bedre i matte på barneskolen, har vi ikke gode nok resultater på ungdomsskolen og videregående, mener hun.

For øvrig møtes blant annet Aspaker og Halvorsen til debatt i regi av Utdanningsforbundet under Arendalsuka mandag.

– Lite nytt

Venstre-leder Trine Skei Grande mener at det ikke er snakk om noe stort skoleløft.

– Det er fint at de rødgrønne vil gi flere lærere og skoleledere kortere etterutdanningskurs i klasseledelse og praksisretting av undervisningen, samt uttrykker ønske om å satse på ungdomsskolen. Det er det også bred politisk enighet om. Men det er langt fra tilstrekkelig når vi vet at bare om lag 1900 lærere årlig får videreutdanning og at behovet er mye større, sier hun til NTB.

Skei Grande mener det må satses enda mer på å få kvalifiserte lærere, å øke kompetansen hos lærerne og kutt i skolebyråkratiet. (ANB-NTB)

Nærmere 9000 lærere og skoleledere får tilbud om etter- og videreutdanning i skoleåret 2013/2014.

I høst starter 250 skoler med etterutdanning av alle sine lærere på ungdomstrinnet.

Det blir gitt statlig, øremerket tilskudd til om lag 600 nye lærerårsverk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014.

Til sammen 200 ungdomsskoler skal delta i den fireårige prøveordningen.

Læreplanen er endret, og elevene skal blant annet lære mer om personlig økonomi og vold og overgrep.

På yrkesfaglig utdanning skal flere elever kunne veksle mellom skole og bedrift alle de fire årene utdanningen pågår, og det kommer et nytt praksisrettet skoletilbud for elever som ikke har fått læreplass.

På yrkesfag innføres det hospiteringsordninger der lærere i skolen hospiterer i bedrift og ansatte i bedrifter hospiterer i skolen.

Utdanningsdirektoratet har utviklet seks nye valgfag for elever på 8. og 9. trinn. Det er Natur, Miljø og friluftsliv, Trafikk, Innsats for andre, Reiseliv, Demokrati i praksis og Levende kulturarv.

Fra i høst får alle kommunene støtte til å tilby én gratis kulturskoletime i uka til elevene i 1. til 4. trinn.

Alle skoler får fra i høst mulighet til å innføre arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Dette skal være en forsmak på yrkesrettet utdanning og er et alternativ til 2. fremmedspråk.

Kunnskapsdepartementet skal kartlegge skolenes rapportering til lokale, regionale og nasjonale prosjekter.

Tidstyv-prosjektet skal avsluttes i 2014, og målet er å få mindre byråkrati i skolen.

Annonse
Annonse

I høst starter 250 skoler med etterutdanning av alle sine lærere på ungdomstrinnet.

Det blir gitt statlig, øremerket tilskudd til om lag 600 nye lærerårsverk på ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014.

Til sammen 200 ungdomsskoler skal delta i den fireårige prøveordningen.

Læreplanen er endret, og elevene skal blant annet lære mer om personlig økonomi og vold og overgrep.

På yrkesfaglig utdanning skal flere elever kunne veksle mellom skole og bedrift alle de fire årene utdanningen pågår, og det kommer et nytt praksisrettet skoletilbud for elever som ikke har fått læreplass.

På yrkesfag innføres det hospiteringsordninger der lærere i skolen hospiterer i bedrift og ansatte i bedrifter hospiterer i skolen.

Utdanningsdirektoratet har utviklet seks nye valgfag for elever på 8. og 9. trinn. Det er Natur, Miljø og friluftsliv, Trafikk, Innsats for andre, Reiseliv, Demokrati i praksis og Levende kulturarv.

Fra i høst får alle kommunene støtte til å tilby én gratis kulturskoletime i uka til elevene i 1. til 4. trinn.

Alle skoler får fra i høst mulighet til å innføre arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Dette skal være en forsmak på yrkesrettet utdanning og er et alternativ til 2. fremmedspråk.

Kunnskapsdepartementet skal kartlegge skolenes rapportering til lokale, regionale og nasjonale prosjekter.

Tidstyv-prosjektet skal avsluttes i 2014, og målet er å få mindre byråkrati i skolen.