JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Savner de lange linjene

Arbeiderpartiets partisekretær savner de lange linjene i politikken, og mener arbeider- og fagbevegelsen ikke må være redd for å kritisere velferdsmodellens svakheter.

morten.hansen@lomedia.no

Johansen opplever at dagens diskusjon i for liten grad handler om de lange linjene i politikken.

– Politikken og demokratiet må ikke bli en slags budrunde mellom partier. Der velgerne behandles av partiene som de var kunder på shoppingtur. Det bidrar til overforenkling av vanskelige spørsmål, sier Johansen.

Han brukte sin taletid på det han mener er Norges to viktigste utfordringer de neste 20 årene; velferdsstaten og klimakrisen.

Flere gamle

For hvert femte år som går, øker gjennomsnittsalderen med ett år. Johansen mener vi lurer oss selv om vi tror at dette ikke også gir store utfordringer for eldreomsorgen og velferdsstaten.

Partisekretæren mener utfordringene blir større siden forventningene til velferdsstaten øker.

– Kravene som stilles til mer individuell behandling, vil bli strengere. Derfor blir det å sikre god velferd og eldreomsorg til alle tøffere å få til enn veldig mange tror.

Men vi må stå fast på målet: Alle skal sikres god og likeverdig behandling i alderdommen, sier Johansen.

Han frykter Norge skal bevege seg i en retning mot et todelt velferdsstat.

– Mange tror at velferdsstaten er fullfinansiert i overskuelig framtid. Godt smurt med oljepenger. Det er feil. Og det er vårt ansvar å gjøre noe med det.

Johansen ramser opp veien til en todeling av velferdsstaten:

– Litt mer skattekutt, litt kutt i velferd, litt mer private løsninger og litt mer i lommeboka. Så kan det bety at vi i 2029 sitter med en todelt velferdsstat. Da beveger vi oss mot det amerikanske systemet. Der middelklassen selv sparer til barnas utdanning, selv sparer til egen alderdom og selv må sikre seg ved sykdom. Og hvor hver enkelt i langt mindre grad føler de får igjen for skatten de betaler, sier Johansen.

Flere i arbeid

Han understreker at for å opprettholde den norske modellen må flest mulig være med å betale. Johansen spår at det framover vil bli et voldsomt trøkk for å få folk til å stå i arbeid framover.

Den såkalte arbeidslinja blir viktigere enn noen gang.

– Vi er nødt til å lykkes med å få sykefraværet ned. Vi må sørge for at flere velger og får mulighet til heltidsarbeid. Og sysselsettingen blant minoritetene må opp. Her er et samarbeid mellom myndighetene og fagbevegelsen ikke bare viktig, men helt avgjørende.

LES OGSÅ:Advarer mot todelt arbeidsliv

Johansen konstaterer at man i Norge de neste tjue årene må forbedre, forsterke og fornye velferdsstaten.

– Det er en forutsetning for at den skal overleve. Og det er en forutsetning for at Norge skal være det landet med minst ulikhet mellom folk. Lite ulikhet er et av Norges sterkeste konkurransefortrinn. Det er vi som er velferdsstatens fremste forsvarere, som må være de som roper høyest når vi ser den ikke strekker til, sier Johansen.

Klima

En minst like stor politisk utfordring, i følge Johansen, Norge står overfor fram mot 2029 er klimakrisen.

– Med en global oppvarming av jordkloden risikerer vi et ras av naturkatastrofer og permanent endrede naturforhold. Det må også være utgangspunktet for klimaforhandlingene i København, sier Johansen.

Han mener klimadebatten overforenkles, og konstaterer at vi de neste 20 årene vil få endret fundamentale sider av hvordan vi lever våre liv i dag.

– Vi må forberede oss på at vi kommer til å merke dette mer enn vi vil like. Det vil kunne gjøre vondt. Men vi må være villige til å betale prisen, og også tenke smart og rasjonelt.

I likhet med sine partikollegaer i Regjeringen mener også Johansen at man må ha to tanker i hodet samtidig.

– Som en av verdens ledende energinasjoner, har Norge både muligheter og forpliktelser til å gå foran i utviklingen av miljøvennlig energiproduksjon. Vi besitter stor kunnskap og penger. Samtidig er norsk olje- og gassproduksjon mest miljøvennlig i verden. Energibehovet i verden har allerede eksplodert. Særlig i den fattige verden – det er noe av det som nettopp bidrar til å trekke flere ut av fattigdommen. Det er derfor ingen løsning å stoppe utvinning av norsk olje og gass. Men vi må gjøre flere ting samtidig, mener Johansen.

Foregangsland

Han trekker fram karbonfangst og –bruk som to eksempler på hva som Norge bør være et foregangsland i.

– Denne teknologien er fortsatt i sin spede begynnelse. Og flere spørsmål er ubesvart.

Men her kan en i enda større grad se konturene av en ny, sterk industri knyttet til norsk petroleumsnæring. Og et sterkt bidrag til reduksjon av klimagassutslipp.

Han understreker at de rike landene må ta den største byrden.

– I 2029 kan vi være i en situasjon hvor temperaturstigningen i verden er kommet ut av kontroll. Da holder det ikke bare å ha feid for egen dør. Hele verden må trekke i samme retning. Og de rikeste landene må ta den største byrden. Derfor bør man i København, eller i kjølevannet av København, få på plass finansieringsmekanismer som sikrer rettferdig fordeling av kostnadene og penger til klimatiltak i den fattige verden.

Invitasjon

Johansen inviterte fagbevegelsen på å være med på å forme de neste 20 årene.

– For å utvikle den beste politikken for framtida, må så mange hoder som mulig tenke sammen. Jeg har ambisjon om at Arbeiderpartiet de neste årene skal være landets mest spennende politiske verksted. I tillegg skal vi fortsatt ha tett kontakt med fagbevegelsen. Vi ønsker å lytte og diskutere og være åpne for nye innspill, sier Johansen.

Annonse

Flere saker

Annonse