Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Seher Aydar (23), leder i Rød Ungdom (RU), født i Tyrkia, oppvokst i Fredrikstad, Østfold.

1. Hvorfor driver du med politikk?

– Fordi jeg har lyst til å leve i et samfunn der hudfarge, kjønn, legning eller bakgrunn ikke spiller en rolle. Jeg vil at alle skal ha de samme mulighetene og at forskjellene mellom rik og fattig skal bli borte. Jeg vil ha mer rettferdighet og jeg vet at det ikke kommer av seg selv. Derfor driver jeg med politikk.

2. Hva er forskjellen på ditt ungdomsparti og partiet?

– Rødt tar ungdom på alvor, derfor har vi innflytelse i partiet. Det er ikke så mye forskjell på oss, men vi er ungdom og de er voksne. Vi organiserer elever og unge arbeidere og jobber mest med saker som angår ungdom som retusjert reklame og leksefri skole.

– Les også: Slått av Siv Jensen i gokart

3. Hvordan kan man drive valgkamp for partiet når ungdomspartiet gjerne kan ha andre synspunkter enn partiet?

– Rød Ungdom og Rødt er enige i det som er grunnleggende og vi deler visjonene om hvordan Norge bør være. Vi driver valgkamp for et parti som er miljøvennlig, mot rasisme, mot krig og mot forskjeller i levekår. Og vi er stolte av det.

4. Føler du at ungdomspartiet blir hørt i saker som betyr mye for dere?

– Ja, Rødt gir Rød ungdom plass og lytter til oss i saker som er viktig for ungdom og som er viktig for oss. Leksefri skole er et eksempel på det. Rødt er det eneste partiet som vil det og det er takker være Rød Ungdom.

5. Nevn tre saker der partiet er totalt uenige med dere.

– Rødt og RU er enige om det meste, men vi er for eksempel uenige om frikortsgrense. Rød Ungdom vil ha 100.000 der Rødt vil ha 2G. Begge er høyere satser enn dagen fordi vi mener at det skal være de som har mest og ikke minst som skal betale mest skatt. Eller kan det være uenigheter både innad i RU og Rødt, men vi har ikke så mange vedtatte politiske uenigheter, men det kan oppstå uenigheter i prioriteringer.

6. Hva er ditt kjipeste og ditt beste øyeblikk i møte med «voksenpolitikere»?

– Det kjipeste jeg opplever når jeg diskuterer eller snakker med «voksenpolitikere» er når de umyndiggjør en som ungdom. Og bli snakket ned til og over hodet på av vokse er frustrerende, feil og urettferdig. Mitt beste møte med «voksenpolitikere» er når de voksne politikerne i Rødt, lyttet, forstod og hørt på oss i Rød Ungdom og vedtok leksefri skole.

– Les også: Mer utålmodig enn Jens

7. Hva er ditt beste minne fra ungdomspartiet?

– Som ungdomspartileder opplever man mange gode minner når man leder en så fantastisk og engasjert gjeng som Rød Ungdom. Mitt største høydepunkt står mellom når jeg var på antirasistisk RU sommerleir i 2010 og hele organisasjonen samlet seg en uke for å diskutere og planlegge hvordan man kan kjempe for et Norge fri fra rasisme. Det andre høydepunktet er vinteren 2010 da jeg våknet opp til et Oslo dekket av retusjert reklame som var merket. Ungdom i hele Norge hadde vært ute hele natten og tatt unge jenters dårlige selvtillit på alvor og merket reklamen. Det er noe av det sterkeste jeg har opplevd.

8. Hvorfor er det så få unge under 30 år som stemmer?

– Jeg tror at politikere ofte gjør en feil når de snakker om politikk, de snakker ikke med folk. Ungdom kan ofte føle at politikk ikke handler om dem og deres hverdag, og at det heller ikke betyr noe om de stemmer. Her har politikerne en jobb å gjøre. Ungdom og ungdomspolitikk må tas på alvor. Ikke snakke over hodet på folk, men på en måte ungdom forstår.

9. Hva kan gjøres for å få flere unge til å stemme?

– Politikk handler om alt fra bussen og hvordan skolen skal være til om Norge skal delta i krig. Jeg tror vi må bli flinkere til å peke på det, men alt i alt handler det om hva som skal ligge til grunn. Vi må vise forskjellene. Jeg tror svaret ligger hos dem som ikke stemmer, ikke hos ungdomspartiledere som bruker mesteparten av sin tid på politikk.

10. Hvilken samfunnsutvikling får vi i Norge hvis det skulle bli et skifte fra rødgrønt til borgerlig flertall?

– Jens og Erna kan virke litt like noen ganger, men det er forskjell på de to regjeringsalternativene. Med en blå regjering kommer forskjellene mellom de én prosent rikeste og resten av oss å øke, mer privatisering og mindre til fellesskapet. Med borgerlig flertall står den norske velferdsstaten i fare og folk flest vil få det trangere og hardere. Hvis Rødt kommer inn på Stortinget, vil vi ha et parti som jobber for å fjerne forskjellene mellom rik og fattig, et parti som vil sette folks behov og miljøhensyn øverst. (ANB)

Fortsatt i tvil om hva du skal stemme ved valget 9. september?

Forsøk Velgerhjelpen en gang til!