Innvandrere mer utsatt
Yrkesaktive innvandrere er tre ganger så ofte involvert i ulykker som sine rotnorske kolleger.
De har langt mindre kontroll over eget arbeid og ertes og plages langt oftere, viser STAMIs ferske arbeidsmiljøundersøkelse.
Nasjonal Overvåking av Arbeidsmiljø og helse ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har sett nærmere på arbeidsmiljøfaktorer som kan ha betydning for helse og trivsel blant ykresaktive innvandrere. Resultatene er samlet i rapporten "Arbeidsmiljø blant innvandrere".
Plages oftere
Forskerne har sett på et utvalg av innvandrere fra ti forskjellige land og sammenlignet dem med levekårsdata fra alle yrkesaktive i Norge. Funnene er ikke sensasjonelle, men burde få mange til å tenke - og handle. Innvandrere i jobb opplever:
– nær tre ganger høyere forekomst av ulykker
– høyere forekomst av mekaniske påkjenninger
– lavere grad av kontroll over eget arbeid
– høyere forekomst av plaging og erting
– i langt større grad enn hele yrkesbefolkningen at arbeidet er en psykisk påkjenning.
Stor forskjell på opplevelsen av yrkeslivet
Undersøkelsen viser at det er til dels store forskjeller i hvordan innvandrere og yrkesbefolkningen som helhet opplever arbeidsmiljøet, selv innenfor samme yrkesgruppe.
Innvandrere rapporterer høyere forekomst av mekaniske eksponeringer som gjentatte ensidige hånd- eller armbevegelser, tunge løft og uheldige arbeidsstillinger. Dette er noe en gjerne finner igjen i håndverkeryrker som prosess-, maskin- og transportyrker og yrker som salgs-, service- og omsorgsyrker.
Styrt av maskiner
Blant innvandrere er det dobbelt så stor andel som oppgir at de i høy grad er styrt av maskiner, teknisk utstyr eller samlebånd sammenliknet med hele yrkesbefolkningen.
Om lag 25 prosent av de yrkesaktive innvandrerne opplever at de sjelden eller aldri selv kan bestemme når de skal ta pauser fra arbeidet. Blant alle yrkesaktive er andelen betydelig lavere, med 16 prosent, skriver Stami på nettsidene sine.
Kuwait-tendenser?
Yrkesfordelingen blant innvandrere er forskjellig fra den vi finner i hele yrkesbefolkningen. Innvandrere jobber i større grad som operatører og sjåfører samt i salgs- og serviceyrker.
Det er langt mer utbredt at innvandrere har et yrke uten krav til utdanning sammenliknet med hele yrkesbefolkningen.
Overkvalifisert - i yrker uten utdanningskrav
Blant innvandrere med høyere utdanning jobber nesten ti prosent i yrker uten krav til utdanning. I hele befolkningen, uansett utdanningsbakgrunn, jobber kun tre prosent i slike yrker.
Samtidig er innvandrere underrepresentert i høyskoleyrker, akademiske yrker og i lederyrker, viser undersøkelsen.
Innvandrerbefolkningen i Norge omfatter ifølge Statistisk Sentralbyrå personer født i utlandet eller født i Norge med to utenlandsfødte foreldre.
Innvandrere har stått for nær halvparten av sysselsettingsveksten i Norge de siste årene.
I begynnelsen av 2008 utgjorde innvandrere ni prosent av alle yrkesaktive i landet.
Arbeidsmiljøet fremstår på en rekke områder som dårligere blant innvandrere sammenliknet med hele yrkesbefolkningen, viser rapporten fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Flere saker
Innvandrerbefolkningen i Norge omfatter ifølge Statistisk Sentralbyrå personer født i utlandet eller født i Norge med to utenlandsfødte foreldre.
Innvandrere har stått for nær halvparten av sysselsettingsveksten i Norge de siste årene.
I begynnelsen av 2008 utgjorde innvandrere ni prosent av alle yrkesaktive i landet.
Arbeidsmiljøet fremstår på en rekke områder som dårligere blant innvandrere sammenliknet med hele yrkesbefolkningen, viser rapporten fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.
