JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ekstremt svensk skolesystem

Et privatisert skolemarked som tillater utbytte, gir økt segregering og dårligere skoleresultater, mener professorer i Kungliga Vetenskapsakademien.

nina.sandaas@lomedia.no

Ikke noe annet land med et offentlig finansiert skoleverk tillater privateide skoler å ta ut utbytte. Sverige er både unikt og ekstremt i et internasjonalt perspektiv, fastslår Kungliga Vetenskapsakademien, som gransket svenskeskolen på et seminar i vår.

Bare Chile har et lignende system, innført i diktator Augusto Pinochets tid. I andre land med offentlig finansiert og privatdrevne skoler er disse i regi av stiftelser eller organisasjoner som er non-profitbasert.

Ekspertene på seminaret fant ikke tydlige positive effekter av det frie skolevalget som kom på 1990-tallet. Tvert imot, Svenske skoleelever taper stadig terreng i internasjonale test. I 2009 havnet Sverige på 28. plass, under OECD-gjennomsnittet når 15-åringers kunnskap ble målt.

-Et meget alvorlig problem

I dag har foreldrenes utdanningsnivå større betydning for elevenes skoleresultat enn før. Systemet skaper økte forskjeller mellom skoler og elever, slik at de i sosialt utsatte områder gis dårligere muligheter til fremtidig høyere utdanning. Dette er et meget alvorlig problem, konstaterte en rekke medlemmer i Kungliga Vetenskapsakademien i et felles opprop i mars.

Etterpå har Sverige opplevd en uke med opptøyer, påsatte branner og stor frustrasjon blant unge som bor i slike sosialt utsatte områder.

Tanken med friskolereformen som den borgerlige Bildt-regjeringen innførte i 1992, var å åpne for pedagogiske alternativer til den kommunale fellesskolen, i liten skala og gjerne i kooperativ form. Dette skulle gi økt valgfrihet og heve kvaliteten, trodde man. Elevene skulle finansiere sin skolegang i en friskole med kommunale skolepenger. Systemet ble innført uten utredninger eller konsekvensanalyser. I 1998 oppsto de første profittbaserte friskolene.

20 år etter starten har andelen elever i friskoler i Sverige økt kraftig. Nå går 13 prosent av elevene på grunnskolenivå og 26 prosent av de på videregående i friskoler.

Profitt fremfor alt

Om lag to tredeler av disse drives som aksjeselskap og fem av seks går med overskudd. Fem skolekonserner dominerer markedet. Deres sammenlagte overskudd var over 400 millioner kroner i 2009, ifølge lærernes blad. De er eid av risikokapitalselskap med businesskonseptet å kjøpe, ekspandere og selge selskap med gevinst etter noen år.

Skolinspektionen i Sverige har funnet store mangler når det gjelder friskolenes pålagte ekstraundervisning for elever med særlig behov. Mange får kritikk for at undervisningen generelt ikke holder mål.

Andre målinger viser at de kommunale skolene har høyere lærertetthet enn i komersielle. Profittbaserte skoler har stort innslag av egenarbeid, selvstudier og standardisert pedagogikk. De gir elevene bedre karakterer enn de kommunale for å lokke til seg flere, ifølge Dagens Nyheters gransking. Et av konsernene, John Bauer Gymnasierna, averterer slik: «Bara två lektioner per dag och inga läxor.»

Lapp på døra etter jul

Ungdomskullene krymper, likevel har skolekonsernene satset på ekspansjon og oppkjøp. Konsernet Baggium, senere omdøpt til Praktiska, åpnet over 50 videregående skoler med yrkesfaglig retning på få år. Nå legges mange ned, også i større byer som Norrköping og Umeå. Friskolene har ikke noe krav på seg om at elevene skal garanteres en plass hvis en skole legges ned. Et spesielt eksempel er Karlstad Idrottsgymnasium hvis eier begjærte skolen konkurs. Elevene ble møtt av en lapp på døra etter juleferien. Samtidig hadde eieren tatt ut mange millioner kroner i utbytte.

Debatten om det svenske skolesystemet har vært intens i vår. For en måned siden ble det inngått en bred politisk avtale om friskolene, bare Vänsterpartiet står utenfor. De øvrige partiene tillater fortsatt utbytte, men stiller krav om at eierskap i skolene skal være langsiktig. Sosialdemokratene og Miljöpartiet fikk også gjennom sitt krav om kommunalt veto og samme offentlighetsprinsipp som i de kommunale skolene.

Annonse
Annonse