Dag Vidar Hanstad, seniorrådgiver Idrettsforbundet og førsteamanuensis II Norges idrettshøgskole

Det er helt greit å være mot et OL i Oslo, slik Torgny Hasås gir uttrykk for 19. september. At han er mot olympiske leker som konsept, må også aksepteres. Jeg tillater meg likevel å påpeke at han kutter svingene og presenterer usannheter. Det er ikke så greit..

Det er mange myter om IOC. For snart 20 år siden kom det en bok med tittelen «Det reisende kongedømme» som på mange måter var dekkende. Til slutt måtte det sprekke. På slutten av 1990-tallet dukket det opp flere skandaler som rystet organisasjonen. Bestikkelsene i forbindelse av tildelingen av lekene til Salt Lake City og en omfattende dopingsak i Tour de France gjorde at det tvang seg frem omfattende reformer. Et utvalg der blant andre Henry Kissinger og Thorvald Stoltenberg satt, kom opp med 50 forslag som alle ble vedtatt.

– Les også: Dagens kommentar: Nei til OL

Idrettene inne

Den største og mest positive endringen er at IOC ikke lenger utelukkende håndplukker sine medlemmer, slik Hasås hevder. Av de drøyt hundre medlemmene er det 45 som kommer direkte fra idrettsorganisasjoner (mange av de øvrige har også idrettsbakgrunn). Internasjonale forbund og nasjonale olympiske komiteer er til enhver tid representert med 15 representanter hver, fortrinnsvis med sine presidenter. Disse går av som IOC-medlemmer når de ikke lenger sitter i sine verv.

Også 15 idrettsutøvere velges inn for en begrenset periode, men med fulle rettighet. Johann Olav Koss og Ådne Søndrål har vært medlemmer, mens Ole Einar Bjørndalen er kandidat før neste valg i Sotsji til vinteren. Han er nominert av de andre topputøverne i Norge og innstilt av Idrettsforbundet. Det er deltagerne i Sotsji som avgjør om han kommer inn i IOC. De velger blant mange kandidater.

Gjennom denne ordningen er idretten mer tydelig til stede, og hele IOC blir mer dynamisk med større utskiftning. Her tar altså Hasås kraftig feil.

Mer åpenhet

Etter reformprosessen er IOC-sesjonene åpne for media. At styremøtene ikke er det, har IOC til felles med de aller fleste organisasjoner og institusjoner, men kanskje ikke LO? Fordeling av inntekter fra TV- og sponsorinntekter ligger åpent. Noen milliarder føres tilbake til de som avvikler OL, mens alle de drøyt 200 nasjonale olympiske komiteene rundt i verden får sin andel. For mange av de minste er inntektene fra IOC helt avgjørende for å kunne gi et idrettstilbud.

Når Hasås skriver at den olympiske bevegelsen ikke er en integrert del av idretten, lurer jeg på hva han egentlig mener. Nasjonale olympiske komiteer og internasjonale forbund utgjør ryggraden i denne bevegelsen. De kjemper en intens kamp for å komme inn eller holde seg på OL-programmet. OL er særdeles attraktivt og gir helt avgjørende oppmerksomhet og ikke minst en betydelig inntektsside. Fotball er den eneste idretten som er så stor at den står bra på egne ben. FIFA er så redd konkurransen fra OL at det er innført restriksjoner med aldersgrense blant herrelagene.

«Idioten IOC»…

Til slutt: Hasås trekker frem IOCs idioti ved at Oslo nektes å bruke Oslo Spektrum. Ettersom Oslo satser på gjenbruk, kunne forfatteren hatt et poeng her. Men rundt Spektrum er det så trangt at det vil skape store praktiske problemer. I stedet er det valgt å satse på en ny ishockeyhall på Jordal Amfi som Vålerenga vil ha stor glede av i årtier. Og den private Spektrum skal slett ikke stå ubrukt. Det er lagt inn i budsjettet at den skal benyttes til konferanser og kulturarrangement – en viktig del av olympiske og paralympiske leker.

Når forfatteren skriver at «søkerbyene må bare bøye seg for idiotien, hvis ikke får de ikke arrangementet», er det en spesiell formulering. Jeg ville være forsiktig med å kalle en organisasjon en idiot. Jeg påstår slett ikke at IOC mangler forbedringspotensial, men mener Hasås går for langt i beskrivelse og karakteristikker. Jeg håper han ikke bevisst forsøker å feilinformere leserne sine. Uansett er det leit at han velger å gi meningene sine så tynn innpakning.

Om du stemmer ja eller nei under folkeavstemningen: Lykke til med valget!