Ville tapt milliarder med Frp
Hvor store oljeinntekter ville nasjonen Norge tapt med Frps politikk? Det får vi aldri vite, men lite hadde det ikke blitt.
stig.christensen@lomedia.no
Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige utgifter ble dannet i 1973. Fra 1977 ble navnet Fremskrittspartiet. Enkelte ganger kan det være interessant å gå tilbake i historien og se om det er noen linje i politikken. Har Frp for eksempel hatt noen oljepolitikk? En ting er sikkert: partiet har skilt seg ut ved ønsket om full privatisering og lavere beskatning.
Hvor mye et slikt tap hadde utgjort er avhengig av en rekke forutsetninger. 28 mars 2007 viste Dagbladet til en masteroppgave, som mente at den norske stat kunne tapt over 1.000 milliarder på 30 år med Frps skattepolitikk. Tidligere finansminister Per–Kristian Foss fra Høyre så ikke bort fra at skattetapet kunne blitt mer enn 1.000 milliarder på 30 år, og mente det i så fall ville vært «århundrets skattepakke til de aller rikeste».
Et paradoks er at man på den ene siden knapt ville hatt noe oljefond og i hvert fall ikke så stort som i dag med Frps politikk. På den andre siden er det Fremskrittspartiet som vil bruke mye mer av statsinntektene nettopp fra oljefondet.
Et klart trekk i Frp-programmene fra 1977 og oppover er privatisering, privatisering, privatisering. I 77-programmet er de prinsipielt imot direkte statlig engasjement i industrien. Det er ingen statsoppgave å delta i selskaper som leter etter eller utvinner olje. Statoil må derfor avvikle all aktivitet som ikke er naturlig for et statlig forvaltningsorgan, het det den gangen.
I 1981 ville de privatisere Statoil og i 1985 avvikle all overskuddsbeskatning av næringsvirksomhet i alle typer av bedrifter. I 1985 ville de senke bedriftsbeskatningen til maksimalt 23 prosent, mens oljeskatten er på 78. All leting, utvinning, transport, foredling og distribusjon av olje og gass skulle foretas av private firmaer. I 1993 ville de fortsatt avvikle statens eierinteresser i Statoil.
I 2009 har Frp blitt et større parti med regjeringsambisjoner. Partiet finner ut at de må lempe på politikken for å tekkes Høyre og de andre borgerlige. Nå heter det at man skal selge seg ned i Statoil til 34 prosent. I 2013 er fortsatt ønsket om større privat innslag til stede, selvsagt, men intet tall for nedsalg i Statoil.
LOs samfunnspolitiskeavdeling har sett på høyresidens oljepolitikk og funnet at særlig Frps ønske om å selge ut oljeverdier beløper seg til et tresifret milliardtap. Nå pynter partiet seg for regjeringssamarbeid og ministerposter. Trolig sikler Siv Jensen etter finansministerposten. Da kan det være greit å se på hva partiet har stått for gjennom 40 år i opposisjon.
