Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Politikerne må formidle politikken slik at den er relevant for dagliglivet til de unge. De må tørre å stå for partienes signalsaker som tydeliggjør det ideologiske budskap, sier forsker og ekspert på unge velgere, Guro Ødegård til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Den politiske dagsorden er mindre relevant for unge enn eldre velgere. Med det mener jeg ikke at politikk ikke er viktig for unge. Men den formidles ikke på en måte som gjør at unge ser grunn til å engasjere seg, legger hun til.

USIKKER PÅ HVA DU SKAL STEMME? Test våres velgerhjelp her!

– Men det finnes jo mange viktige saker for unge, som studiestøtte og studentboliger?

– Politikerne snakker til dem som ligner seg selv og de store velgermassene. Dette er gruppen 40 pluss som er veletablerte i yrkeslivet. Selv om mange saker i høyeste grad er viktig for unge velgere, formidles ikke det på en måte som gjør dem relevant for denne aldersgruppen, mener Ødegård.

Hun oppfordrer de sentrale politikerne, lokalt, regionalt og nasjonalt, til å møte unge og forholde seg til unges premisser.

– Da mener jeg ikke brød og sirkus og at Jens skal snakke ungdommens språk, liksom. Men heller at politikkens konsekvenser drøftes i lys av et ungdomsperspektiv. Mange ungdomspolitikere gjør dette, men i en valgkamp er det viktig at også de sentrale politikerne som er på TV, tar hensyn til denne velgergruppen. Det er disse politikerne som har definisjonsmakten og de politiske sakene, minner Ødegård om.

Men også politisk informasjon og aktivitet på sosiale medier kan bidra til at unge velgere fatter interesse, mener hun.

– Les også: – Slik får vi unge til å stemme

Etter 22. juli trådte mange unge politiske profiler fram, og ungdomspartiene fikk en sterkere rolle i den offentlige debatten.

– Dette har nok vært viktig og noe å bygge videre på. Unge partiaktive jeg har snakket med opplevde at de fikk økt anerkjennelse fra jevnaldrende etter 22. juli. Dette gjaldt ikke bare AUFere men også medlemmer i andre partier. «Jeg blir ikke lenger sett på som en nerd», som en uttrykte det. For mange unge var dette også sparket som skulle til for selv å engasjere seg. Ungdomspartiene opplevde økt tilstrømning av medlemmer i tiden etter terroren, sier Ødegård.

Men de unge må også tørre å spørre.

– Mange føler seg dumme og teite fordi de ikke helt forstår dette. Jeg interesserer meg ikke så mye for politikk, sier man gjerne da. Det er en majoritetsmisforståelse at man selv ikke skjønner så mye – mens mange andre forstår så mye mer. Unge jeg har snakket med etterlyser klarere svar, sier Ødegård.

– Les også: – Tenk på den nye generasjonen

«Politikk handler om krangling og hvem som er best. Det er lite opplysende.» Slik uttrykker mange unge seg.

– De yngste velgerne har ikke opparbeidet seg den grunnleggende kunnskapen om hva som skiller de politiske partiene verdimessig og ideologisk. Alle vil jo ha god eldreomsorg, godt utbygd veinett og full barnehagedekning. I utgangspunktet så må man synliggjøre signalsakene som skiller partiene ideologisk. Oljeleting i Lofoten og Vesterålen, er en typisk signalsak som kan engasjere unge. Pappaperm er også en godt egnet signalsak, da det setter to verdier opp mot hverandre: personlig valgfrihet og politiske tiltak for økt likestilling..

20 kommuner deltok i 2011 i en forsøksordning med stemmerett for 16-17-åringer. Forskjellene i valgdeltakelse mellom kommunene var større enn ellers i vanlige valg.

– Oppslutningen var klart størst i de kommunene som involverte skole og ungdom i organiseringen av valget, og ikke bare overlot det til valgstyrene. Et samarbeid mellom etatene oppvekst, kultur og skole i oppkjøringen til valget viste seg å ha positiv effekt. De la vekt på informasjon om demokratiet og partiene, og la opp til at de unge selv var med på å legge premissene for ulike typer informasjonstiltak. Aktive kommuner og involvering av skoler og unge viste seg altså å være veldig viktig for mobiliseringen, ifølge Ødegård. (ANB)