Hun avviser at økt privatisering vil ødelegge den norske fellesskolen.

«Ser man på Nederland, hvor over 70 prosent av barna går i friskoler, eller Sverige, hvor langt flere går i friskoler enn hos oss, forstår man at friskolene ikke er noen trussel mot fellesskap. Tvert imot.»

Sitatet er Erna Solbergs. Hun skrev dette i en bok som Høyre ga ut foran landsmøtet i 2011. To år senere er hun ikke like opptatt av å hylle den svenske skolemodellen.

– Vi skal ikke innføre det samme systemet som i Sverige. Der har de en helt annen struktur, sier hun til NTB.

– Les også: – Slik får vi unge til å stemme

Etter at den svenske friskolereformen ble innført på begynnelsen av 1990-tallet, er skolesystemet blitt blant de mest markedstilpassede og konkurranseutsatte i verden.

Kombinasjonen av full offentlig finansiering av skoleplassene og muligheten til å ta ut utbytte, har gjort friskolene attraktive for private investorer. Ifølge den amerikanske professoren og skoleforskeren Henry Levin har Sverige gått lengst av alle vestlige land når det gjelder markedstilpasning og konkurranse.

– Problemet med økt segregasjon blant befolkningen har begynt å vise seg. Over tid er det store farer forbundet med dette, anførte han i et intervju med Sveriges Radio tidligere i år.

En forskerfelle av Levin, professor Patrik Scheinin ved universitetet i Helsingfors, mener likhetstankegangen er årsaken til at den finske skolen oppnår så gode resultater.

– Det gir grunn til bekymring at forskjellene mellom skolene i Sverige er så pass store at man som foreldre må være engstelige for å sende sine barn i feil skole. Da blir det lett en ghettofisering, der alle som kan, velger andre skoler for sine barn, sier Scheinin til SR.

– Les også: Dødt løp på ny måling

Ifølge kredittopplysningsselskapet UC har konkursfaren for selskaper som eier og driver svenske friskoler økt markant de siste årene. Hver fjerde private skoleeier driver nå med tap, viser tall fra selskapet.

Før sommeren gikk statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ut og advarte norske velgere om skolekollapsene i Sverige. Da hadde John Bauer-konsernet nettopp kunngjort at det skulle selge seg ut av den svenske skolen. Et 30-tall skoler med flere enn 10.000 elever måtte få nye eiere - eller bli lagt ned.

– I Sverige opplever man at resultatene faller og forskjellene øker. Å frykte at skolen skal gå konkurs er en usikkerhet som elever og lærere bør få slippe, sa Stoltenberg til NTB.

Høyre-leder Erna Solberg understreker at partiet hennes ikke går til valg på en svensk skolekopi. Det skal ikke bli lov å ta ut utbytte og myndighetene skal ikke gi finansiering av private skoleplasser, forsikrer hun.

– Les også: Vinner fram i moderpartiet

Solberg er ikke redd for at nye norske friskoler vil forringe den norske offentlige skolen og føre til et etnisk og sosialt klasseskille. Forslaget om fritt skolevalg er heller ikke dramatisk, mener hun.

– En tredel av landets fylker har faktisk fritt skolevalg i dag. Det er ikke noe nytt. Dessuten skal elever i grunnskolen alltid kunne velge sin nærmeste skole først, sier Solberg.

Hun påpeker at mange skoler i de største kommunene allerede er etnisk delt.

– Det skjer fordi folk bor etnisk delt. Mange av friskolene i Norge er mer blandet enn de lokale nærskolene, der sammensetningen stort sett avspeiler boligprisene, sier hun.

At skoleresultatene er dårligere i Sverige enn i Finland, tilskriver hun ikke det store innslaget av friskoler.

– Svensk forskning viser at det ikke er friskolene som er problemet. Problemet er at Sverige har manglet et kunnskapsløft som det vi fikk på plass da vi sist satt i regjering. (ANB–NTB)