Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Mye rart kan vi lese om valgkampen og den politiske utviklingen i Norge om dagen. Aviser, på nett og papir, pluss tv-stasjoner, driver en tabloid idrettsgren som jeg ikke kan huske å ha sett maken til tidligere. Det politiske nivået er svært lavt, så vel på analyser som kommentarstoffet. Et eksempel på dette, signert TV2, ble omtalt i denne spalta i går.

Mandagens «Akkurat Nå»-kommentar i VG med tittelen «Farvel til venstresiden» tar likevel bunnprisen så langt.

I ingressen står det følgende: «Mens SV famler i blinde, står partiet Rødt på stedet hvil. Den radikale venstresiden har aldri stått svakere i Norge». Og det er omtrent det eneste som er sånn noenlunde etterrettelig i denne kommentaren. Resten er et forsøk på latterliggjøring av de to nevnte politiske partiene, særlig partiet Rødt.

Retorikken som brukes er en blanding av intetsigende og delvis ufine personkarakteristikker av Bjørnar Moxnes’ utseende via billige poenger om hans foreldregenerasjon, radikalerne på 1970-tallet. Eksempelvis dette:

«Likevel, altså, er det forsøksvis normaliserte Rødt like langt fra å tjene folket slik de kantete og politiske forrykte foreldrene deres så inderlig ønsket å gjøre. Folket er uinteressert i de røde raringene, til tross for at de ikke er så rare lenger».

Er dette morsomt?

Kommentaren sveiper også innom danske Enhedslisten, sammenligner det danske partiet med Miljøpartiet De Grønne og kaller Enhedslisten et protestparti – åpenbart for å bagatellisere et parti med en oppslutning på over ti prosent blant det danske folk. Hva er definisjonen på et protestparti? Hvis det er å være uenig med partiet i posisjon, så er mange partier et protestparti.

Kommentaren er sjølsagt også innom det gamle «sosialistiske» Øst-Europa, regimer som verken det nåværende SV eller Rødt liker eller likte noe bedre enn Fremskrittspartiet. Og hva skal vi si om denne:

«I Norge er marxisme like marginalt som åsatru, og høyresidens revitaliserte og modererte tropper har for lengst overtatt det intellektuelle hegemoniet. For det er jo slik i et overflodssamfunn som vårt: Verdidebatten overtar, og der er venstrefløyen sjanseløs.»

Ovennevnte sitat er ikke bare fjollete i sin arroganse, det inneholder også minst to tvilsomme påstander. For det første er det svært vanskelig å se at den politiske høyresiden i Norge har overtatt noe intellektuelt hegemoni. Hvor skulle det være? På Handelshøyskolen eller BI? Der høyresiden alltid har hatt hegemoniet.

Og for det andre: At venstrefløyen er sjanseløs i verdidebatten er en påstand som helt sakner dokumentasjon – det kommer nok veldig mye an på øynene som ser.

I avslutningen av VG-kommentaren konkluderes det med at SV antagelig klarer å komme seg over sperregrensa og at Ap trolig finner tilbake til seg sjøl (som skal være å legge seg til høyre for å tekkes pragmatiske sentrumsvelgere). Også her må Rødt tåle den mest usaklige ironien, som dette:

«…mens Rødt, vel, de forblir der ute der ingen skulle tru at nokon i vår tid kunne bu. Det er på tide å vinke farvel til den sosialistiske venstresiden. Langt på overtid, vil noen si.»

Blårusshumor?

Jeg skjønner ikke hva VG vil med denne kommentaren. At den politiske venstresiden, fra California til Tokyo, fra Hammerfest til Cape Town, har sett lysere tider (det finnes noen få lyspunkter sett med venstreradikale briller) trenger du ingen doktorgrad i sammenlignende politikk for å oppdage.

Skal kommentaren være et forsøk på humor, så gjør den det for eksempel den nylig avdøde «humorkongen» Rolv Wesenlund aldri gjorde: Den slår nedover. God komikk gjør aldri det.

At de politiske partiene SV og Rødt for tida har liten folkelig politisk oppslutning, og sistnevnte alltid har hatt det, betyr overhodet ikke at de er fredet for politisk kritikk. Men da bør kritikken være politisk, saklig og fair. Usakligheter av den typen som VG her demonstrerer er uverdig. Og svært ubalansert.

Ei avis som VG, som ofte smykker seg med å være et talerør for folket og som i tillegg vil være maktkritiske, burde finne andre partier enn SV og Rødt å ironisere over.