Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Politisk engasjement og deltakelse er arvelig. Fra danske studier vet vi at hvis mor bruker stemmeretten, er det 30 prosent mer sannsynlig at førstegangsvelgere bruker den, sier forsker ved Institutt for samfunnsforskning og ekspert på unge velgere, Guro Ødegård, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Også fars stemme teller. Hvis far stemmer, øker sannsynligheten for at barna stemmer med 19 prosent.

– Mors, og også fars, politiske engasjement har altså stor betydning. Nå foran valget handler det om å bruke tid rundt middagsbordet på å snakke om politikk. Man kan bruke felles familiearenaer på å diskutere lokalpolitiske saker og samfunnsspørsmål. Da engasjerer også de unge seg mer, sier Ødegård.

Hun oppfordrer foreldrene til å være bevisst på at de er avgjørende rollemodeller for politisk engasjement.

– Det handler om å bruke tiden til å diskutere politiske saker, men kanskje særlig hjelpe til med å rydde i det politiske landskapet. For det er uoversiktlig. Hva skiller partiene fra hverandre, og hvilken rolle har de i demokratiet, for eksempel.

– Sjekk denne videoen: Vi kåret fluktstolmesteren

– Er ungdom mindre politisk engasjert enn før?

– Nei, dagens unge er ikke mindre engasjert enn før. Men engasjementet får nye uttrykksformer. Det langvarige organisasjonsengasjementet har tapt terreng for enkeltsaksengasjementet. Gjennom ny teknologi har man også fått nye informasjons- og deltagelsesarenaer. Mye av dette er et engasjement som er mindre forpliktende, sier Ødegård.

Det var gjennom flere tiår en nedgang i foreningsdeltakelse og valgdeltakelse blant unge, men dette ser ut til å ha stabilisert seg gjennom 2000-tallet.

– Vi ser også at en ny ungdomsgenerasjon annerledes enn tidligere, trer fram. Dagens unge ruser seg mindre, pøbler mindre og trives bedre på skolen enn før. Generasjonskløften er borte og dermed også de store konfliktene mellom generasjonene som vi så på 60-, 70- og 80-tallet. Unge velgere stemmer mer som voksne velgere, og dermed i mindre grad på fløypartiene – som SV og Frp.

Er du i tvil om hva du skal stemme? Sjekk Velgerhjelpen!

Før hang mange unge på gatehjørner og snackbarer i fritiden.

– Dagens unge er mer hjemme, og dyrker sitt sosiale liv via internett. Utearenaen har forvitret, og færre enn før bruker tid på organiserte og tradisjonelle fritidsaktiviteter. Også kommersielle aktører har bidratt til at unge – i likhet med voksne – shopper fritidsaktiviteter i større grad enn før, sier Ødegård.

– Vi kaller dagens unge for den sykt seriøse ungdomsgenerasjonen. Samtidig som vi ser et sterkere fokus på skole, karakterer og helse – ser vi også en økning i psykisk stress på de unge. Ungdomstiden blir ikke brukt til opprør, men til å kvalifisere seg for voksenlivet gjennom å gjøre det bra på skolen, holde seg sunn og sprek. Presset oppleves nok som stort av mange.

– Les også: Høyre faller kraftig

– Livsfaser er et stikkord for valgdeltakelse. Er man i en stabil livsfase, øker sjansen for at man bruker stemmeretten.

– Men politikken må også være relevant. Får du hus, familie, gjeld og barnehageplass, så er den politiske dagsorden mye mer relevant for ditt dagligliv, sier Ødegård.

– Den politiske dagsorden – og måten den formidles på – er mye mindre relevant for unge velgere, mener Ødegård.

– Les også: Tror ikke på kjendiseffekt

Under forsøksordningen med stemmerett for 16-åringer i 2011, stemte 16- og 17-åringer i større grad enn velgere i 20-årene.

– Vi mener det har med livsfase å gjøre. De yngste bor hjemme, går på videregående skole og er bosatt der de er folkeregistrert. De vet hvor stemmelokalene er, og kanskje foreldrene tar dem med dit. Det skaper en stabilitet som gjør at flere stemmer, sier Ødegård.

Men også informasjon om selve valghandlingen er viktig.

– Du skal først bestemme deg for et parti, så kommer du til valglokalet og får en stemmeseddel med personnavn på. For mange kan det virke forvirrende. Prinsippet om hemmelig valg er sentralt, så mange valgfunksjonærene er nok forsiktige med å blande seg inn. Unge velgere etterlyser informasjon om selve valghandlingen, viser internasjonale studier. Jeg tror man kan gjøre situasjonen tryggere ved å gi bedre informasjon, sier Ødegård. (ANB)