Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Nå knytter det seg spenning til om denne effekten fremdeles er der.

– Les også: Vi kåret fluktstolmesteren

– Etter terrorangrepene 22. juli 2011 forventet mange en høyere valgdeltakelse blant folk flest. Det fikk vi ikke, men deltagelsen økte i en gruppe; nemlig blant førstegangsvelgerne, forteller forsker ved Institutt for samfunnsforskning og ekspert på unge velgere, Guro Ødegård, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Dette var ungdommer som stod midt i en politisk formingsfase, der det politiske holdnings- og handlingsmønsteret ikke hadde fått fotfeste. Dermed påvirket en slik samfunnsgjennomgripende hendelse dem i større grad enn eldre.

Er du i tvil om hva du skal stemme? Sjekk Velgerhjelpen!

Hun mener at unge også er påvirkelige for valgkampsaker hvis de føler at sakene angår dem.

– I 1989 ble miljøvern den store ungdomssaken. I likhet med 2011-valget ble det en kraftig mobilisering blant førstegangsvelgerne. Begge gangenr ble det å delta ved valg relevant og ble opplevd som meningsfullt fordi noe sto på spill, sier Ødegård.

Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne etter terroren økte fra 35 prosent i 2007 til 46 prosent i 2011 – og den var landsomfattende.

– Les også: Dette hater ungdomspolitikerne

– En tilsvarende økning har vi ikke har sett i nyere tid. Vi vet at terroren satte dypest spor hos de unge. Ett år senere var det også denne gruppen som opplevde at Norge hadde forandret mest – både til det bedre og til det verre. Hos oss andre ble mye normalisert kort tid etter terroren.

– Varer effekten slik at vi vil se høyere valgdeltakelse blant de yngste også i år?

– De yngste orienterte seg mot de tradisjonelle politiske institusjonene etter 22. juli. Vi så en økt tilstrømming til ungdomspartiene, og flere brukte stemmeretten. Det er vanskelig å si om dette var en kortvarig effekt, eller om disse unge vil ta med seg handlingsmønsteret også til høstens valg, sier Ødegård. (ANB)