Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Her ser man nemlig trendene foran stortingsvalget.

– Partier som har merkbar framgang eller tilbakegang ved skolevalget, får gjerne resultater i samme retning ved stortingsvalget, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Men han understreker at ungdommer gjerne er mer følsomme for trendene, og at utslagene blir større ved skolevalg.

Skolevalget arrangeres ved videregående skoler 2. og 3. september, og de er en sentral del av demokratiopplæringen i samfunnsfag.

– Det synes jeg er en veldig fin ting å ha i Norge, sier Bergh.

– Se video: – Jækla greit å ha pææng på bok

Ved kommunevalget i 2011, like etter 22. juli-terroren, gjorde spesielt Ap, men også Høyre, det sterkt i skolevalget. I tillegg strømmet unge velgere til valglokalene under «det ordentlige valget» i større grad enn før.

Bergh – og flere med ham – er spent på hvor mye som er igjen av denne 22. juli-effekten.

Men tendensen ved skolevalgene har lenge før 2011 vist at ungdom blir mer moderate. Ungdom stemmer i mindre grad på fløypartiene, og i større grad på Høyre og Ap.

– Ungdom har altså blitt mindre radikale, og det skjedde før 2011?

– Ja, vi ser av skolevalgene over tid at ungdom har blitt mindre radikale. På 1990-tallet var det spesielt SV og Frp mange stemte på, sier Bergh.

SV har i stor grad mistet grepet på skolevalgene etter at partiet kom i regjering, mens Frp holder seg bedre.

– Les også: Jens såvidt foran

Det var gjennom flere tiår en nedgang i foreningsdeltakelse og valgdeltakelse blant unge, men dette ser ut til å ha stabilisert seg gjennom 2000-tallet, ifølge forsker ved Institutt for samfunnsforskning og ekspert på unge velgere, Guro Ødegård.

– Vi ser også at en ny ungdomsgenerasjon, annerledes enn tidligere, trer fram, sier hun

– Dagens unge ruser seg mindre, pøbler mindre og trives bedre på skolen enn før. Generasjonskløften er borte, og dermed også store konflikter mellom generasjonene som vi så på 60-, 70- og 80-tallet. Unge velgere stemmer mer som voksne velgere, og dermed i mindre grad på fløypartier – som SV og Frp.

Er du i tvil om hva du skal stemme? Sjekk Velgerhjelpen!

Skolene kan i år velge om de vil ha de tradisjonelle skolevalgdebattene, eller om de vil ha ordningen med valgtorg, der partiene har stands og byr på informasjon om hva de står for. I 2011 erstattet valgtorgene alle debattene etter terroren 22. juli.

– Jeg tror valgtorgene var vellykket. Mange unge har problemer med å peke på hva de ulike partiene står for, og den informasjonen kunne de få på torgene, sier Johannes Bergh.

Han utelukker ikke at det kan variere fra skole til skole hva som er den riktige løsningen, alt etter hvilke erfaringer de har med valgdebattene.

– Det kan jo være høyere temperatur og mer spissede argumenter som fenger i en debatt, sier han.

– Les også: Mor viktigst for unge stemmer

Bergh selv er veldig spent på om Miljøpartiet De Grønne vil gjøre seg bemerket under skolevalget.

– Vil de ha stor framgang her, eller gjør de det dårlig? Man skulle jo tro at miljø har stort potensial blant unge. Hvis de går kraftig fram i skolevalget, blir det ekstra spennende ved stortingsvalget. Men gjør De Grønne det dårlig i skolevalget, kan det også være et forvarsel, sier Bergh, som i tillegg er veldig spent på hvordan Arbeiderpartiet gjør det i skolevalget. (ANB)

Skolevalg 2005 og 2009

Stortingsvalg 2005 og 2009