Norge vil i år og neste år bidra med 110 millioner kroner til innsatsen mot utslipp av sot og såkalt kortlivede klimagasser som metan og hydrofluorkarboner (HFK) i utlandet, forteller Solhjell.

– Denne forurensningen utgjør en mye større andel av klimautslippene enn hva mange tror, sier Solhjell til NTB.

Tirsdag var han vertskap for et møte hvor politikere og organisasjoner fra hele verden deltok for å drøfte de kortlivede klimautslippene.

Utviklingsland i søkelyset

Mens CO2 blir værende i atmosfæren i mange årtier, forsvinner metan etter om lag ti år og sot etter bare noen dager. Derfor vil det gi full effekt mye raskere å kutte disse utslippene, påpeker Solhjell.

– Jeg kaller det førstehjelp for klimaet, sier han.

Midlene regjeringen nå setter av, skal i hovedsak gå til utviklingsland over bistandsbudsjettet. Aktuelle tiltak kan være å installere nye, rentbrennende ovner, å få på plass enkle renseanlegg i industrien og å ta grep om åpne søppelfyllinger.

Ifølge Solhjell vil tiltakene ha langt større effekt i fattige land enn i Norge, hvor den kortlivede forurensingen ikke utgjør stort mer enn en tidel av de samlede klimautslippene.

– I Norge bruker vi ikke trekull på åpen flamme lenger. Vi har ikke åpne søppelfyllinger der alt bare kastes uten resirkulering, påpeker han.

Norsk handlingsplan

Samtidig arbeider Miljødirektoratet med en ny handlingsplan for kampen mot kortlivede klimautslipp i Norge.

I løpet av de åtte årene de rødgrønne har hatt regjeringensmakten i Norge, er utslippene av metan gått ned med 8,5 prosent. Utslippene av HFK-gasser har derimot økt med hele 86,5 prosent, mens sotutslippene har ligget stabilt.

Solhjell innrømmer at de såkalt kortlivede klimautslippene ikke har vært noe satsingsfelt.

– Norge er så vidt jeg vet det første industrilandet som lager en egen handlingsplan for dette. Det er et felt som er blitt systematisk underprioritert, sier Solhjell.

– Nesten ingen steder i verden har dette fått den oppmerksomheten det fortjener før de siste få årene, fastslår han. (ANB-NTB)