Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

– Dette er virkelig imponerende bra av Høyre, som er en soleklar vinner. De har aldri vært i nærheten under tidligere skolevalg, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Høyre ble den store vinneren under årets skolevalg med 28,3 prosent av stemmene. Det er et historisk bra resultat og 12,1 prosentpoeng mer enn ved stortingsvalget i 2009.

– Se alle resultatene fra årets skolevalg, nasjonalt og fylkesvis og sammenlignet med 2009-tallene, nederst i saken!

– Vi har allerede blitt kåret til vinnerne av landsmøtet, og vi vil fortsette å være en premissleverandør for Høyres skolepolitikk med Høyre i regjering, sier Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy.

Han var nesten målløs da resultatene av årets skolevalg ble kunngjort tirsdag kveld.

– Vi hadde et mål om å bli størst, men at resultatet skulle bli så bra hadde ingen turt å drømme om, sier Sandøy til NTB.

– Dere er en historisk Unge Høyre-generasjon, sa Høyre-leder Erna Solberg til Unge Høyres valgvake.

– Les også: Mor viktigst for unge stemmer

Arbeiderpartiet er nest størst med 23,2 prosent oppslutning på landets skoler. Partiet holder med andre ord stand, med en oppslutning som er 0,2 prosentpoeng lavere enn ved forrige stortingsvalg. Med unntak av det spesielle skolevalget i 2011 har Arbeiderpartiet aldri vært på et så høyt nivå siden skolevalgene startet opp.

– Dette viser at mange ungdommer vil at Arbeiderpartiet skal fortsette i regjering og at de velger skole og velferd framfor skattekutt til Norges rikeste mennesker, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

– Jeg er utrolig stolt over alle AUFerne som har vært i debatter og på valgtorg og drevet en fantastisk skolevalgkamp for Arbeiderpartiet og fått fram forskjellene på oss og Høyre og Frp. Dette resultatet tyder på at vi vil gjøre et svært godt valg 9. september, sier Pedersen.

– Les også: Dette hater ungdomspolitikerne

Frp fikk 15,6 prosent av stemmene og er tredje størst.

– Det har skjedd et skifte blant de unge fra Frp til Høyre. Historisk sett er dette et dårlig skolevalg for Frp, men den totale oppslutningen for de borgerlige er svært bra på grunn av Høyre, sier valgforsker Bergh.

De borgerlige partiene får 53,4 prosent oppslutning og ville med det fått 94 stortingsmandater. De rødgrønne ville bare fått 62 mandater.

Venstre fikk 6,6 prosent oppslutning, SV halverte sin oppslutning fra 2009 til 5,1 prosent, mens KrF fikk 2,9 prosent. Både Miljøpartiet de Grønne og Rødt, som det vært knyttet mye spenning til, fikk 3,7 prosent oppslutning. Piratpartiet fikk 4,3 prosent oppslutning, og Senterpartiet 4 prosent.

– Miljøpartiet de Grønne er spesielt interessant her. Jeg mener 3,7 prosent oppslutning er dårlig, og det viser at partiet ikke har slått gjennom hos de unge, slik man kunne vente. Det er jo både en nykommer og et parti som har miljøsaken, begge deler skulle tilsi mer oppslutning blant de unge. Miljøpartiet de Grønne er til og med slått av Piratpartiet, sier Bergh.

Miljøpartiet de Grønne velger å fokusere på det positive, nemlig at de gjorde et godt valg sammenlignet med forrige gang. Årets resultat ble 3,7 prosent mot 1,4 prosent i 2011.

– Det er av hensyn til de som er unge i dag vi jobber for å ta vare på miljøet. Derfor overrasker det oss ikke at vår politikk slår spesielt bra an hos ungdom, sier Ingrid Ophaug Dahl, nasjonal talsperson i Grønn ungdom.

– Les også: Politikerne må skjerpe seg

Ellers registrerer valgforsker Johannes Bergh at ungdommen begynner å bli påfallende lik de voksne for øvrig, og at skolevalget ikke er svært ulikt meningsmålingene foran stortingsvalget. 22. juli-effekten ser også ut til å ha blåst over blant ungdommen.

– Les mer:Virker 22. juli-effekten ennå? )

– Partier som har merkbar framgang eller tilbakegang ved skolevalget, får gjerne resultater i samme retning ved stortingsvalget, sier Bergh.

Men han understreker at ungdommer gjerne er mer følsomme for trendene, og at utslagene blir større ved skolevalg.

Skolevalget arrangeres ved videregående skoler 2. og 3. september, og de er en sentral del av demokratiopplæringen i samfunnsfag.

Tallene er hentet fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Utdanningsdirektoratet.

Resultatene:

(ANB)