Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Den engasjerte NOF-eren har akkurat kommet tilbake fra ett år som FN observatør i separasjonsonen på Golanhøyden mellom Syria og Israel. Han har også tilbrakt mye tid i Israel. Et land han elsker.

Krig og vennskap

Under oppholdet ble Jespersen også godt kjent med major Gabriel Ben Haim (51) fra den israelske hæren. Smilet og latteren sitter løst når de to møtes igjen på en kafé i Norge, men de deler også en del bekymringer om Israels fremtid. Særlig etter at Irans president i flere taler i det siste har truet med å utslette hele landet.

– Vi har hele tiden hatt en åpen holdning til resten av verden, mens Iran nå har stengt sine grenser. Det er truende, sier Ben Haim. Konflikten i Midtøsten er eldgammel, men de to kameratene har fortsatt et håp om at fremtiden skal bli bedre. Selv om det i dag ser mørkt ut.

Første møte med Norge

Solen skinner, men lufta er litt kjølig på youngstorget denne septemberdagen. Men vennskapet mellom den israelske og norske offiseren er fortsatt varmt. Det er ikke mange måneder siden de var sammen på oppdrag på Golanhøyden. Jespersen som norsk FN-offiser og Ben Haim som Israels forbindelsesoffiser til FN.

– Jeg ble møtt med så mye varme og raushet i Israel. Folk i Israel er ikke så veldig forskjellige fra oss. Jeg ble glad da Ben Haim sa at han skulle komme på besøk. Da får jeg mulighet til å gjengjelde gjestfriheten, sier Jespersen.

Haims familie er opprinnelig fra Irak. Han prater både arabisk, hebraisk, engelsk og jiddish.

– Jeg liker å reise, og i flere år danset jeg i en israelsk dansetrupp som besøkte mange land. Det var en fin måte å bli kjent med andre kulturer på. Men i Norge har jeg aldri vært, sier han entusiastisk.

– Det er jo litt spesielt å være her i Oslo. Og det var med blandede følelser jeg reiste hit, sier han og innrømmer at det var vennskapet med Jespersen og en annen norsk offiser som fikk ham til å ta turen hit.

”IsraeLO”

– Jeg håper å lære mer om Norge og dere nordmenn, smiler han.

Jespersen nikker. Han reiste også til Midtøsten med blandede følelser, men har nå lagt sin elsk på Israel.

Ikke bare fordi han som kristen synes det er spennende å vandre i bibelhistorien, og fordi det er et vakkert land, men også fordi han har fått mange venner der.

Nå ønsker han å dele noe av dette med kolleger i fagbevegelsen. Helst skulle han sendt alle LO-tillitsvalgte på et fly til Israel for at de skulle få førstehåndskunnskap, men det billigste er nok å fortelle om oppholdet sitt.

Snuoperasjon

– Det verste var nok å komme hjem til Norge og oppdage at så mange har et forvrengt bilde av det som skjer i Midtøsten, sier han.

Særlig synes han det er ille at ikke de sentrale tillitsvalgte i LO kan løfte blikket litt og se nyansene. Jespersen minner om at LO tidligere hadde et samarbeid med både israelsk og palestinsk fagbevegelse.

– Jeg husker at representanter både i Histadrut og i den palestinske fagbevegelsen ble invitert som gjester på møter og på LO-kongressen. I 1995 sto LO også bak en samarbeidsavtale mellom israelsk og palestinsk fagbevegelse. Denne brøt mer eller mindre sammen på slutten av nittitallet.

– LO ga Israel skylden, og plutselig var vi ikke venner med israelsk fagbevegelse. Alt ble svart hvitt, sier han.

Jespersen syntes det var trist.

– Israelere er ikke et aggressivt folk. Vi har aldri startet en krig, bare forsvart oss, sier Haim, som nå forstår kameratens frustrasjon. Han skulle også ønske at forståelsen for Israel og forholdet mellom nordmenn og israelere ble bedre. Det var nok også derfor han tok denne turen.

– Jeg bidrar gjerne til å åpne noen stengte dører her, sier Ben Haim.

Valgte forsvaret

Ben Haim er utdannet herbalist og fysioterapeut og har i mange år jobbet som danser. For to år siden valgte han å gå tilbake til forsvaret etter noen års opphold.

– Jeg er en av de eldste nå, men min erfaring og mine språkkunnskaper gjør meg godt rustet til å være forbindelsesoffiser til FN. Jeg stortrives på jobb på Golan, forteller han.

Hemmeligheten bak hans unge utseende er trening, og han verken røyker, drikker eller spiser kjøtt. Men har godt humør og er glad i å treffe mennesker.

Åpen og raus

Når Ben Haim er på tjeneste på Golan, har han et mål om å behandle folk med respekt enten de er soldater, flyktninger eller har andre gjøremål. Og er folk i nød, bryr han seg heller ikke om å følge de rigide reglene. Jespersen opplevde Ben Haim som veldig åpen og raus.

– Historien om Ben Haim som brøt reglene, åpnet porten for å redde en italiensk FN-offisers liv, imponerte meg, forteller Jespersen.

Ben Haim rødmer nesten, men innrømmer at det skjedde. Han ble degradert fra major til kaptein fordi han hjalp denne soldaten. Da sjefen hans ønsket å levere den tilbake etterpå, ville ikke Ben Haim ha den og måtte overtales.

– Tittel betyr ingenting. For meg var det viktigere å hjelpe han som var syk. Denne jobben handler om mellommenneskelige relasjoner, sier han. Ben Haim har vært mange år i det israelske forsvaret, men aldri vært på oppdrag i Gaza eller på Vestbredden. Det er han glad for.

– Sønnen min derimot, som akkurat starter sin verneplikt på tre år, vil gjerne delta i disse områdene. Jeg vet at det i Norge er vanskelig å forstå hvorfor vi måtte gå inn i Gaza.

Nok ble nok

Men etter å ha fått 800 raketter fra Gaza var det nok.

– Nok er nok, sa vi og måtte forsvare oss, sier han.

I Folkets Hus på Youngstorget sa de også nok er nok, men hadde en annen innfallsvinkel. LO fordømte Israels bombing og bakkeinvasjon av Gaza.

”Overgrep og drap på sivile kan ikke forsvares. Israel må umiddelbart stoppe krigshandlingene” sto det i pressemeldingen som tikket ut fra Norge.

LO mente at rakettskytingen fra Gaza inn mot sivile mål i Israel hadde bakgrunn i langvarig undertrykkelse og okkupasjon, men tok også avstand fra denne rakettskytingen.

”Handlingene må umiddelbart opphøre” sa sentrale LO-tillitsvalgte på talerstoler i Norge mens Gaza-invasjonen pågikk. Og flere tusen mennesker gikk i demonstrasjonstog og markerte sin avsky mot Israel.

Ben Haim har hørt om dette og er bekymret for at det er en gryende anti-semittisme i Norge og andre steder i Europa.

Han fikk også med seg at norske jøder ble angrepet av demonstrantene. Dette sjokkerte han.

Nå er det Jespersen som rødmer, mens Ben Haim fortsetter å fortelle.

Stolt

– Jeg er stolt over at min sønn nå skal gjære verneplikten sin for å forsvare landet. Like stolt som min far var da jeg meldte meg til tjeneste etter at verneplikten var over, sier han.

I Israel er verneplikten for menn tre år, mens kvinner bare har to år. Ben Haim synes det er veldig merkelig at ikke Norge har obligatorisk verneplikt for kvinner.

Haim mener den israelske hæren er en god arbeidsgiver. Lønna er bestemt ut fra tjenesteår og oppdrag.

– En major som meg tjener rundt 1000 dollar i måneden. Når vi er på Golanhøyden, tjener vi rundt 1500 dollar. Noen får også gratis bil og mobil, men det er de som har vært her lenge, forteller han.

De som verver seg er også sikret en god offentlig pensjon.

FN må styrkes

Jespersen er født i Narvik og startet sin militære tjeneste i ungdommens heimevern på 70-tallet. Han kaller seg selv en kristen sosialdemokrat. Han har tidligere tjenestegjort i Irak etter Desert Storm 1992.

Han har vært utdanningsoffiser for personell som tjenestegjorde i verkstedkompaniet i Libanon (UNIFIL) .

Jespersen trives svært godt i Midtøsten. Særlig har han sansen for den moderne storbyen Tel Aviv, og han drar gjerne tilbake dit på ferie. Men da skal han også besøke sin venn på hans gård i Betlehem i Galilea.

Han skulle ønske at også noen fra Folkets Hus da ble med og lærte mer om Israel. Han synes det er problematisk at LO er så naive i sin holdning til konflikten i Midtøsten.

Jespersen oppfordrer LO til å ta en debatt om Midtøsten der representanter fra Israel og Palestinske områder er med. Jespersen tror at FN må inn sterkere i fredsdiplomatiet i regionen.

– Det er FN som må ta ansvaret for gjenoppbyggingen av Gaza, og sørge for at det kommer mat og byggematerialer inn i området. Men jeg har liten sans for de som roper om boikott og sanksjoner mot Israel, sier Eigil Jespersen og håper kameraten Gabriel Ben Haim får en positiv opplevelse å ta med tilbake til Israel etter sin rundreise i Norge.