Thorleif Schjerve, Byneset, Trondheim

LO har siden starten på slutten av 1800-tallet vært opptatt av at arbeidsfolk skal ha sin rettmessige andel av de verdier som skapes.

De landsomfattende tariffavtalene kom til for å sikre oss mot sosial dumping. Lønns- og arbeidsvilkårene skulle ha en minstestandard som arbeidsgiverne måtte forholde seg til. Det er den samme kampen som foregår i dag. LO er opptatt av å unngå sosial dumping som følge av arbeidsinnvandring. En annen sak er å verne og styrke arbeidsmiljøloven. Bl.a. reglene om midlertidige tilsettinger. LO krever at fast ansettelse fortsatt skal være regelen i norsk arbeidsliv. Høyresidens forsøk på å rokke ved dette ved å åpne for mer midlertidighet, vil resultere i en utvikling hvor flere blir "løsarbeidere".

Farfar, født i 1905, fortalte meg: "her utenfor porten på Trondhjems Mekaniske Verksted sto karene og ventet på at arbeidsformannen skulle dele ut dagens jobber.

Løsarbeiderene levde fra hånd til munn. "Så du må husk på kor du kjæm fra", avsluttet han.

I dag står ikke løsarbeideren utenfor verkstedporten. Han sitter med telefonen og venter. Ofte på en telefon som ikke ringer. Heldigvis har vi velferdsløsninger som sikrer ham inntekt til livsopphold når jobben uteblir.

Åpning for å ansette flere løsarbeidere, og innstramminger i velferdsordningene for å gjøre det lønnsomt å arbeide, er høyrepartienes løsning for å få ungdommen i arbeid. Akkurat som om det er "latskapen" som gjør at de sitter og venter på telefonen. Antar ungdommen ønsker å jobbe, det er både lønnsomt og meningsfyllt. LO vil ha søksmålsrett for å begrense arbeidsgivers misbruk av midlertidige tilsettinger. I dag er det den enkelte som har søksmålsretten. Da sier det seg selv at man skal være tøffere enn tøff hvis man skal gå til søksmål. LO vil altså la de tillitsvalgte føre saken overfor bedriften, eventuelt i rettsapparatet. Dette innebærer endringer i Arbeidsmiljøloven.

Slik kan jeg fortsette. LO og andre fagorganisasjoner har flere forhold de ønsker å endre i samfunnet. Endringer som vil være til gavn for folk flest.

Så tilbake til LOs støtte til de "røde". De rød/grønne støttes fordi de har ført en politikk som i mange sammenhenger er sammenfallende med arbeidsfolks interesser.

Det forventes selvfølgelig at de fortsetter med det etter valget, det er jo engang slik når man putter noen kroner opp i valgkampsekken.

På nettsiden www.partifinansiering.no ligger en oversikt over de som har bidratt med mer enn 10.000 kr. i valgkampstøtte til partiene. Også til de to blå. Kanskje er det blant deres venner innvestorer som vil tjene penger på privatisering av offentlige tjenester, kanskje er det noen som har stor formue, kanskje er det noen som har en stor arv de skal fordele, kanskje er det noen som vil svekke arbeidstakernes stilling ... hvem vet? Som folk flest vil vel Canica (Stein Erik Hagen), Olav Thon, Bjarne Rieber (Toro) etc. ha noe igjen for pengene. De driver vel ikke med veldedighet, gjør de?

Vi er avhengig av et godt næringsliv, godt utdannede og motiverte arbeidstakere, og balanse i forholdet mellom arbeid og kapital. Det er denne balansen, den nordiske modellen som har gitt oss ett av verdens beste land å leve i. Forutsetningen for at dette skal fortsette er at vi som arbeidsfolk, dvs. lønnsmottakere, erkjenner at det er interessemotsetninger i samfunnet. Disse motsetningene gjenspeiles i praktisk politikk. Vi må i valg satse på det laget som ivaretar folk flest og samfunnets interesser. Jeg satser på de som sikrer at åtteåringen min arver et trygt, godt og varmt samfunn. For denne arven er viktigere enn arveavgiften han må betale den dagen jeg drar ned kistelokket ...