Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

– Uten hjelp fra gode kolleger hadde jeg ikke klart dette, sier en lettet Wikstrøm.

I slutten av september vant han rettsaken mot NSB.

Domslutningen fra Trondheim tingrett er krystallklar. Han fikk jobben tilbake.

NSB må betale både lønn og for tort og svie. Aktuell møter ham på en kafé like før avgang fra Stjørdal stasjon. Det er ikke langt unna sokkelleiligheten Wikstrøm leier.

Savnet rutinene.

Det er en blid kar som vandrer inn i lokalet. Jan Arve Wikstrøm innrømmer at det er fantastisk godt å være tilbake i sin gamle konduktøruniform. Mest av alt gleder han seg over å kunne dra på jobb og være sammen med kollegaer.

– Ja, jeg savnet faktisk å smøre matpakken også, smiler han og takker ja til en kaffe og en sjokoladebit.

Det er godt å føle trygghet igjen. Alt har vært usikkert det siste året, og han har aldri vært helt sikker på utfallet.

– Det var særlig tungt å fortelle barna at pappa ikke skulle gå på jobb, forteller han.

Wikstrøm har barn i to omganger, men er i dag skilt og bor alene.

– Nei, jeg har aldri tatt denne seieren på forskudd, men allerede i sommer begynte jeg å bli optimist. Jeg så nok at det gikk vår vei, smiler han.

Tok tid.

Wikstrøm føler at han har vært svært heldig, og ikke minst er han glad for at han er fagorganisert i Norsk Jernbaneforbund.

– Det var jo ganske tøft å forklare familien at jeg er siktet for underslag.

NSB har i lengre tid hatt en ordning der hver konduktør disponerer en viss sum vekslepenger til bruk i billettsalget. Dette beløpet varierer gjennom tjenestetiden, og det var ulik praksis.

Wikstrøm var registrert med en beholdning på 7000 kroner, men hadde satt disse inn på en egen konto. Han ble midlertidig tatt ut av tjenesten fordi han ikke kunne vise fram veksel ved en kontroll. Som følge av dette ble han sykemeldt og hadde det ekstremt tøft. Det var NJF som da satte advokat Karl Inge Rotmo i LO Midt Norge på saken.

– Arne Drabløs i forbundet var helt utrolig. Han klarte å få meg på beina igjen og Rotmo var kjempegod. Jeg visste jeg var i trygge hender, men ingen av dem kunne spå utfallet. Det gikk mange måneder og det var tøft å leve i usikkerhet, sier han.

Støtte og hjelp.

Det har blitt mange ”tåra og tunge stunder”, som det heter i Åge Aleksandersens sang. Men det har også blitt mye lys og varme.

– Den solidariteten som kollegaene mine viste meg varmer ennå. Det er nesten vanskelig å prate om. Jeg finner ikke ord, sier han. Og tar en slurk av kaffen.

Wikstrøm kan ikke få fullrost den unike kollegastøtte ordningen de har i Trondheim. Dette er også organisert gjennom NJF.

– Hvis man er i en vanskelig familiesituasjon eller trenger noen å snakke med, er noen der med en gang. De kommer hjem til folk og det hender de overnatter også. For meg har denne kollegastøtten betydd enormt mye det siste året. De var der når jeg virkelig trengte dem og stilte opp for meg, forteller han.

I januar blir det en stor takkefest for alle som har hjulpet ham igjennom denne vanskelige tiden.

Nye rutiner.

Det var spesielt for Wikstrøm å komme tilbake på sin gamle arbeidsplass 12. oktober. Men det gode humøret var i behold.

– Jeg måtte jo spørre om litt veksel før jeg la ut på min første tur, og det var egentlig ganske godt å spøke litt med dette, smiler han.

Lettelsen er stor over at NSB ikke anker saken, men han håper at de nå går igjennom sine rutiner. Kommunikasjonssjef Anne Haabeth Rygg i NSB sier at de tar dommen til etterretning, og ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Også Wikstrøm ønsker å legge denne saken bak seg i det han bestiger Steinkjertoget. Han håper snart å komme seg tilbake i sin gamle gode rute mellom Trondheim og hovedstaden. Og er i alle fall optimist nå.