De fire små vinner kampen mot sperregrensen. Arbeiderpartiet har ikke løftet seg. Og Høyre og Fremskrittspartiet kan ikke danne regjering uten støtte.

Landets seks travle meningsmålingsinstitutter tok noen forbehold da de var samlet til oppsummering av valgkampen fredag, men hovedbildet tre døgn før stortingsvalget ser likevel ut til å være følgende:

– Les også: Feiret god måling

Samtlige av de fire etablerte partiene som kjemper mot sperregrensen på 4 prosent, ser ut til å kunne komme over grensen.

– «4-prosentpartiene» ser i øyeblikket ut til å være «5-prosentpartier», sa konserndirektør Erling J.B. Eriksen i Norstat under et valgseminar i regi av Norges Markedsanalyseforening fredag.

Best an i bunnstriden ligger KrF med et gjennomsnitt på 6 prosent. Deretter følger Senterpartiet og Venstre på 5 prosent - og til slutt SV som er det eneste av de fire som havner under sperregrensen på to av de seks siste målingene. Gjennomsnittet er likevel på 4,9 prosent.

– Les også: Hver fjerde velger i tvil

Miljøpartiet De Grønne hadde en topp på målingene for et par uker siden. De har i øyeblikket et gjennomsnitt på 3,4 prosent. Bare ett av instituttene måler De Grønne over 4-tallet i innspurten.

En oppslutning over 4 prosent betyr at partiet er med i kampen om 19 utjevningsmandater. Gevinsten er en stortingsgruppe på sju, åtte, ni, eller ti mandater. Alternativet er en oppslutning på 3,9 prosent eller lavere og én eller to representanter på Stortinget.

– Les også: Lysbakken frir til arbeidsfolk

Meningsmålingene er entydige i at det går mot et nederlag for dagens rødgrønne regjering mandag, selv om heller ikke dette er «sikker kunnskap».

Men et gjennomsnitt av samtlige institutters siste meningsmålinger gir 78 mandater til de rødgrønne. Det er sju færre enn det som må til for å kunne danne regjering.

Ap har løftet seg litt i valgkampen - men kanskje ikke så mye som mange trodde på forhånd. I snitt har Ap klart å bli landets største parti i løpet av valgkampen, med en oppslutning på 29 prosent mot Høyres 27,2 prosent.

Høyres prosentvise tilbakegang fra et nivå over 30-tallet kommer uten at partiet mister tilsvarende antall velgere. Forklaringen ligger i at flere er i ferd med å bestemme seg, og at spesielt småpartiene mobiliserer.

– Les også: – Slik får vi unge til å stemme

Størst sprik på meningsmålingene er det for Høyre og Fremskrittspartiet.

Frp varierer fra 13,9 prosent til 20,6 prosent - og en stortingsgruppe mellom 24 og 38 mandater. Høyre ligger mellom 25,9 prosent og 31,3 prosent, noe som gir en gruppe på 45 til 57 mandater.

Tallene spriker blant annet fordi instituttene velger ulike måter å bearbeide råtallene på, blant annet ved at de justerer tallene enten mot forrige stortingsvalg eller mot forrige lokalvalg. Dette kalles vekting, og ulikt valg av metode får temperaturen til å stige hos ellers sindige tallknusere.

– Det er forskjell på å barbere seg og å kutte av seg haken, sa daglig leder Thore Gaard Olaussen i Respons på seminaret fredag. Respons vekter mot 2011-valget, fordi det gir byråtall som ligger nærmere det innsamlede råtallet.

– Les også: Hardt ut mot Frp

Respons målte Frp til 13,9 prosent i fredagens måling i Aftenposten og BT.

I motsatt ende av skalaen fortalte Norstat-målingen i NRK for en uke siden at Frp har en oppslutning på 20,6 prosent. Norstat vekter sine tall mot 2009-valget.

– La oss vente og se til mandag. Dersom Frp får mellom 15 og 20 prosent vil jeg si at vi har truffet godt. Blir valgresultatet mellom 10 og 15 prosent, ja så får vi vurdere om vi må gjøre noe med metodene våre. Enn så lenge gjenstår det å se om de andre treffer bedre, sier Norstats COO, Erling J.B. Eriksen. (ANB-NTB)