«Sommertid slutt» lød den prosaiske beskjeden da vi kom til uke 36. Meldingen var klar, brutal og endelig.

Dette er hva vi har i vente, folkens. I korthet handler de neste årstidene om svarte helvete, stormens uling, sno og holkeføre. Du kan la være å lese mer, hvis teksten skaper angst.

Men faktum er at om litt nærmer vi oss slutten av september. Da skifter vi definitivt til vintertid. Med én gang blir dagene korte. Morgengry og skumring går snart i ett, og etter hvert er det bekmørkt. Svarte natta varer lenger og lenger. Hele natta og halve dagen minst, i hvert fall nordpå. Og nordpå kommer lenger og lenger sørover. Det er ett som er sikkert.

Så begynner det å regne. Ikke stille og rolig, med måte og behag. Det kommer til å skvale, skvette og skylle ned. Kanskje ikke daglig, men ofte nok. Bilene som passerer vil sprute fontener av møkkete gatevann, fylt med sneiper, spytt, piss, hundeskitt og gørr på en stakkars syklist eller fotgjenger med gode hensikter for klimaet. Har man glemt regntøyet, betyr det å belage seg på denne heksebryggen helt inn på huden. Shit happens!

Vindene vil tilta i styrke, og de kommer fra alle retninger på en gang. Passe motvind er ok, masse motvind er fy. Det tar pusten fra en og bringer med seg all verdens uhumskheter. Småningom tar høststormene over. De gjør alt for å velte en liten dame overende bak neste gatehjørne. Kombinasjonen av storm og styrtregn skal vi ikke snakke om. Den er grei innendørs, ikke utendørs.

Til slutt laver snøen ned, for å smelte sånn halvveis de neste dagene. Vi trasker rundt i sørpa, får våte sko og føtter, blir forkjølet og gleder oss til senga i et par dager. På beina igjen konstaterer vi at sørpeføret ute har frosset til knudrete is eller verdens holkeføre under nysnøen som plutselig legger seg, for evig og alltid på fortauene. Der deiser vi rundt og slår oss fordervet, bryter armer, bein og det som verre er. Og slik går no mån’an.

At vi holder ut og overlever, framstår som et større og større mysterium.

nins

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 14/2013)