JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Et skritt på veien

Tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud, innrømmer at praksistilbudet ikke alltid fungerer godt nok.

ragnhild.heyerdahl@lomedia.no

– Det viktigste målet med arbeidspraksis er selvfølgelig å få folk ut i arbeid, men praksis brukes også for å avklare brukernes situasjon. For eksempel kan arbeidspraksis være et godt tiltak for å prøve ut arbeidsevne eller for å forbedre norskkunnskaper. En del brukere har en lengre vei ut i yrkesaktivitet, og da kan praksis være en god start slik at han eller hun står sterkere i neste runde, sier han.

Gudbjørgsrud er enig med forskerne i at individuell oppfølging er avgjørende for å lykkes med praksisplassene. Saksbehandlere i Nav har imidlertid ansvar for om lag 150 brukere i snitt. Da er det krevende å få til tett og god oppfølging av den enkelte. Resultatet blir at brukerne og arbeidsgiverne på praksisplassene i for stor grad blir overlatt til seg selv, erkjenner Gudbjørgsrud.

– En god match mellom bruker og tiltak er viktig. Men det er også avgjørende at ventetiden ikke blir for lang. Spesielt når det gjelder ungdom kan det være et argument for å gi dem en praksisplass, sier han.

Arbeidsdepartementet fastsetter hvert år hvor mye penger som skal brukes på arbeidsmarkedstiltak. I tillegg setter departementet et tall på hvor mange tiltak som skal gjennomføres. Det begrenser hvor mye penger Nav kan bruke på hvert enkelt tiltak. Og arbeidspraksis er blant de rimeligere tiltakene, påpeker tjenestedirektøren.

– Men å kunne vise til mange tiltak har liten verdi dersom tiltakene ikke virker?

– Ja, og dette er en av utfordringene våre. Vi kan ikke bare velge å gjennomføre færre, men mer kostbare tiltak.

– Anne Britt Djuve mener at når resultatene uteblir har det sammenheng med målstyringen i Nav. En saksbehandler har «gjort jobben sin» når hun har funnet et tiltak, og så er det mindre viktig om tiltaket leder til jobb eller ikke. Kjenner du deg igjen i den beskrivelsen?

– Nei, det er jeg ikke enig i. Nav-ansatte ønsker seg mer tid til oppfølging og kontakt med arbeidslivet, men der har vi et lerret å bleke slik situasjonen er i dag.

Gudbjørgsrud tror arbeidsgivere som misbruker ordningen tilhører unntakene, men understreker at Nav jobber med å heve kvaliteten på tjenestene.

Annonse
Annonse