Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Meningen kom fram under presentasjonen av boka ”Makta midt imot, kampen om EU og Arbeiderpartiets sjel”. Den er skrevet av Kjell-Erik Nordenson Kallset, tidligere informasjonssjef i Nei til EU og nå nyhetsredaktør i Dagsavisen. Boka er basert på hans hovedoppgave i historie om SME, Sosialdemokrater mot EU, en oppgave som ifølge Halvard Bakke fikk topp karakter.

Leder av SME var nettopp Halvard Bakke, stortingsrepresentant og statsråd i to departementer. Som den dyktige organisasjonsmannen han var, sørget han for en vedtektsbestemmelse om at SME skulle oppløses dagen etter folkeavstemningen. Den skulle ikke være en permanent organisert opposisjonsgruppe i Arbeiderpartiet, men en kampanjeorganisasjon fram til folkeavstemningen i 1994.

SME besto av medlemmer av Arbeiderpartiet, som definerte seg på venstresida, som Trond Giske, Anniken Huitfeldt, Finn Thoresen og Jan Davidsen.

Forfatteren mener at det går en rød tråd fra medlemmene i SME til etableringen av det rødgrønne regjeringsalternativet, som jo ble en realitet til tross for motstand i årene etter 1994, ikke minst fra Jens Stoltenberg. Partilederen, som overtok etter Thorbjørn Jagland, kunne ikke gi tanken sin tilslutning foran stortingsvalget i 2001 fordi det var for stor avstand mellom Arbeiderpartiet og de to anti-EU-partiene SV og SP.

SME var ingen stor organisasjon med bred oppslutning som Nei til EU, men en organisasjon med maksimalt 3 000 medlemmer, der Norges Råfisklag og Norges Bondelag finansierte halvparten av utgiftene.

– Men det var ikke noe fordekt over disse tilskuddene, sier Halvard Bakke i dag.

Myndighetene var en annen stor bidragsyter. Fagbevegelsen tilhørte ikke de tunge sponsorene, og små fire prosent kom fra sympatisører.

Lørdag er det duket for fest blant motstanderne. Da er det 15 år siden folkeavstemningen fant sted. Den levde opp til navnet med en oppslutning på 89 prosent. Om kanskje ikke alle husker flertallet på 52,2 prosent, er bevisstheten om flertallet på den ekstraordinære LO-kongressen fortsatt stor.

Men nå maner altså Halvard Bakke til ny EU-kamp med ny folkeavstemning i 2014. Forfatteren Nordenson Kallset understreker sterkt at motsetningene innad i Arbeiderpartiet om Norges forhold til Europa ikke opphørte i 1994. Han nevner spesielt partiledelsens fortsatte positive holdning til EU og mener at de åpne sår som de to folkeavstemningene skapte, vil forbli åpne hvis ledelsen nok en gang styrer partiet inn i nok en EU-kamp. Han mener at EU-motstanderne vil vinne nok en gang. Nei-sida er bedre rustet enn noen gang til å kjempe makta midt imot.

Akkurat det gjenstår å se. Men tanken om ny folkeavstemning er lansert av representanter for nei-sida, ikke tilhengerne, som fortsatt holder en lav profil.

Hvis noen finner den datoen spesiell ut fra grunnloven av 1814, kan datoen flyttes til 2013, mente Bakke, men da etter stortingsvalget.

Uansett vil spørsmål om norsk medlemskap overskygge alt annet i valgkampen det året. Det viktigste for motstanderne er at det ikke skal være ja-sida, spesielt deres representanter i regjeringen, som skal fastsette datoen på et tidspunkt som er mest passende for tilhengerne.

Tida fram til folkeavstemningen skal brukes til utredninger, utført av folk med tillit i begge leirer. Bakke antydet temaer knyttet til den aktuelle debatt, som konsekvensene av at manglende medlemskap ikke gir noen innflytelse. Hvordan har så medlemslandene Danmark, Finland og Sverige brukt sin påvirkningskraft, hva har de oppnådd. Et annet tema kan være påvirkningen av norsk lovgivning gjennom vedtak i EUs organer.

Den som lever, får se.