Innvandrere mer utsatt i krisetider
Arbeidsløsheten blant innvandrere økte fra 4,6 % i august 2008 til 7,5 % et år senere. For resten av befolkningen økte den bare med ett prosentpoeng, til 2,5 %.
stig.christensen@lomedia.no
–Innvandrerne er mer utsatt i krisetider, sa barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken på en pressekonferanse i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) i dag. Han lanserte «Integreringskart 2009 – integrering i økonomiske nedgangstider».
Lysbakken slo fast at integreringen i Norge har vært vellykket, og at innvandrere i stor grad befinner seg i arbeidslivet, går på skole osv. Han viste også til en undersøkelse som forteller at to av tre mener at innvandrere bidrar positivt til norsk økonomi, og at sju av ti mener at innvandrerne gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv.
Mer sårbare
Likevel er innvandrerfamilier mer sårbare i tider med økt ledighet. Innvandrere er også overrepresentert blant familier som forsørges av en inntekt. 70 prosent av barn uten innvandrerbakkgrunn lever i familier med to inntekter, mens tilsvarende andel for barn av innvandrere er 24 prosent.
–Hvis hovedforsørger mister jobben, får dette konsekvenser for levekårene for hele familien, understreket statsråden.
Økende ledighet
Fra SSBs statistikkbank går det fram at ledigheten har økt mest blant innvandrere fra Øst-Europa, som økte fra 1,9 prosent i februar 2008 til 9,7 prosent i februar 2009. For tiden er arbeidsløsheten blant polske menn innen bygg og anlegg over 25 prosent.
Innvandrere med afrikansk bakgrunn er fortsatt den gruppa med høyest ledighet, nå ca åtte prosent.
Statsråden nevnte at mange innvandrere er marginalisert, de jobber mer deltid og skyves ofte først ut av arbeidslivet. Mange befinner seg i utsatte bransjer som bygg, restaurant og service generelt, der organisasjonsprosenten er lav.
Langt flere av innvandrerne får ikke brukt kompetansen sin i jobben. Mens nær 40 prosent innvandrere med høyskole ikke har jobber som krever høyskole, er tilsvarende tall i den øvrige befolkningen 19 prosent. 28 000 innvandrerbarn lever i fattig husholdninger, noe som utgjør 35 prosent av totalen.
Likevel er levekårsforskjellene mindre enn for ti år siden.
–Sånn sett går det i riktig retning, sa statsråden.
Tiltak
Audun Lysbakken nevnte tre tiltak spesielt, der arbeid står sentralt. Regjeringen satser ikke minst på egne tiltak for å få flere kvinner ut i arbeid, samt tiltak for barn og ungdom. Sysselsettingsgraden for kvinner er langt lavere enn for menn.
– Kvinner er forbilder for sine barn og det er viktig at de blir økonomisk selvstendige, mente Lysbakken. Statsråden ville også sette inn tiltak overfor arbeidsgivere, for å få til en aktiv rekrutteringspolitikk.
Regjeringen har drevet forsøk med egen gratis kjernetid i barnehagen.
– I hvor stor utstrekning skjer dette og vil dere gjøre tilsvarende forsøk i SFO?
– Vi har drevet forsøk med gratis kjernetid i barnehager i Groruddalen. Vi ønsker å finne ut om dette er et godt inkluderingspolitisk virkemiddel. Når det gjelder SFO, så jobber vi med lavere priser, og en time gratis i uka. Lysbakken sier at de vil gi SFO en klarere rolle i skoledagen, blant annet med leksehjelp, noe ikke minst innvandrere vil ha stor nytte av.
– Dermed kan vi utjevne noen av de forskjellene som elevene har med seg hjemmefra, svarer Lysbakken på LO-Aktuelts spørsmål.
Rapport
Tre av ti innvandrerungdom dropper ut av videregående skole, flere gutter enn jenter.
– Det er en stor utfordring å skaffe nok lærlingsplasser, sa Osmund Kaldheim, direktør i IMDI. Han la fram IMDI-rapport nr 7-2009 på konferansen i dag, med 17 artikler om emnet «Integrering i økonomiske nedgangstider».
