Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Det er tidlig fredag morgen. I resepsjonen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) letes det i lister over ansatte. Ingen Rigmor Aasrud står oppført.

Hadelendingen som er de statsansattes nye sjef er et ukjent navn her.

Det er ikke lett å være minister i to departementer. Så til resepsjonister og andre interesserte:

Rigmor Aasrud har vært ordfører i Gran kommune på Hadeland – en godt likt sådan. Er utdannet bedriftsøkonom, har spilt håndball, og er så umusikalsk at kommunestyrekollegaene i Gran ga henne sangtime ved musikkskolen. Hun har en datter på 19. Hun er stortingsrepresentanten for Arbeiderpartiet i Oppland som knapt nok fikk satt seg ned på stortingsbenken før hun ble kalt inn til kongens bord.

Til stede.

Aasrud er Norges fornyings- og kirkeminister, samt vikarierende arbeidsminister. Den neste måneden skal hun pendle mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og huset på Vestre Gran.

– Jeg prøver å være på jobb begge stedene. Det er viktig at medarbeiderne ser at jeg er til stede, og ikke bare administrer begge departementene fra ett kontor. Det er noe mer arbeidskrevende å administrere to departementer enn bare ett. Men jeg har en hybel i Oslo, og gode medarbeidere i stab og byråkrati som gjør at det går greit for en periode, sier Aasrud.

NAV.

Egentlig skulle hun bare være de statsansattes sjef – fornyings- og kirkeminister. Men siden klimaet på jorden blir stadig varmere, og viktigheten av å få en klimaavtale på plass blir stadig viktigere, tok hun på seg et vikariat for arbeidsminister Hanne Bjurstrøm som for tiden forbereder Norge på klimaforhandlinger i København.

Fram til 20. desember vil det være vikardepartementet som tar mye av tiden.

Det gikk ikke lang tid etter at hun stod på slottsplassen som nyutnevnt minister, til Riksrevisjonen konstaterte at alt ikke var som det skulle være i NAV.

Så kom den foreløpige evalueringen som viste at brukerne av NAV var blitt mer misfornøyde og de ansatte var frustrerte.

Ingen lett statsrådstart.

– Jeg skjønner frustrasjonen. Mange ansatte har følt at de ikke har hatt nok kompetanse, mange har flyttet. De har fått nye kollegaer og arbeidsoppgaver. Klart det er krevende. Det er mange som har vært nødt til å ta tøffe tak, understreker Aasrud.

Vil gå bra.

Hun tror likevel at den nedadgående spiralen er i ferd med å snu – selv om mye gjenstår.

– En av utfordringene er å holde trykket oppe. Vi må få unna restansene og forsikre oss om at vi har en forsvarlig internkontroll. Så ser jeg fram til 1. mars hvor innføringen av arbeidsavklaringspenger og rett til arbeidsevnevurdering skal være på plass. Det vil nok ikke skje problemfritt. Men jeg tror ikke det vil nytte og utsette ordningene. Uklarhetene som vil oppstå ved innføringen, vil komme uansett. Vår fordel er at vi har motiverte ansatte som er enige i prinsippene for reformen. Derfor mener jeg det vil gå bra, sier Aasrud.

Lagspiller.

Hun snakker mye om de ansatte, medarbeiderne og viktigheten av å jobbe sammen for å gjennomføre det som blir planlagt.

Aasrud er en lagspiller. Det har hun vært siden 1972. Da begynte hun å spille håndball. Det gjorde hun i 26 år. Helt til politikken tok overhånd.

– Idrett og politikk har mye felles. Jeg har lært mye av håndballen. Det å samarbeide og spille på lag. Man er nødt til å få alle til å være med for at laget skal fungere, sier Aasrud.

Så god politisk lagspiller har hun vært at hun har ti år som ordfører i hjemkommunen Gran bak seg. Blant annet en periode med et borgelig flertall i ryggen.

Som ordfører testet hun ut det rødgrønne samarbeidet før fargekombinasjonen ble en politisk blokk.

– Vi var tidlig ute med et rødgrønt samarbeid i Gran kommune. Fire år før Ap, SV og Senterpartiet samarbeidet i Stortinget, gjorde vi det i Gran. Det fungerte godt, sier Aasrud.

Likelønn.

Tiden vil vise om samarbeidet mellom statsråden og de statsansatte vil fungere like godt. Det er mange i staten som er spente på det. Og mange har store forhåpninger. Ikke minst siden hun har vært leder av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse.

Til våren, når årets tariffoppgjør tetter seg til, vil de få svar. For Aasrud skal turnere mellom moderasjon i et finanskriserammet land og en offentlig sektor med kvinner som vil opp på menns lønnsnivå. Kanskje er det derfor hun er vag med å love noe.

– Vi er opptatt av å finne en løsning på likelønnsproblematikken. Men vi må også sørge for at det ikke blir slik at kvinnelønna økes ett år, for så å stagnere det neste. Jeg regner med at partene i arbeidslivet vil finne en løsning, sier Aaserud.

Hun er selv en av partene.