JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

NTLer og riksmeklingsmann

Den 14. riksmeklingsmannen i rekken er ei dame. Kari Gjesteby har vært direktør i Norges Bank. Hun har hatt flere ministerposter, og arbeidet i syv departementer. Det er trolig norgesrekord!

Riksmeklingsmannen er snart en saga blott. Neste år kommer en revidert arbeidstvistlov. Da vil både denne institusjonen og andre punkter i loven bli kjønnsnøytrale. Gjesteby vil da få tittelen riksmekler.

Vi treffer Gjesteby i Gamle Logen i Oslo. Hun er invitert til å holde årets kåseri på julemøtet til NTL-foreningen for ledere.

Men det er ikke eneste grunnen. Gjesteby har vært NTL-medlem siden 1967, og det vanket både 40-årsnål og diplom.

Nye utfordringer.

62-åringen forteller at hun akkurat hadde rukket å være pensjonist i et par uker da telefonen kom. Kunne hun tenke seg å komme til en samtale om oppnevning av ny riksmeklingsmann?

– Jeg kunne få tenke på det ei natt. Da kom lysten på nye utfordringer tilbake, smiler hun.

Det er Regjeringen som oppnevner riksmeklingsmann, men først må vedkommende ha blitt godkjent av partene i arbeidslivet.

– Alle må ha tillit til meklingsmannen, forklarer Gjesteby.

Hun forteller at Norge har et arbeidsliv basert på likeverdige parter.

– Det beste er om de blir enige seg imellom, men om det låser seg er det lurt å ha en nøytral enhet å gå til, sier hun til forsamlingen på 30, som lytter begeistret.

Tvist om tariffavtaler.

Gjesteby forteller at ordningen med riksmeklingsmann har et seriøst utgangspunkt – å forhindre flest mulig streiker. Det kan koste dyrt både for den enkelte og for samfunnet.

– Jeg skal bidra til færrest mulig streiker, smiler hun.

Det er på våren og utover sommeren det blåser som verst for meklingsmannen, men det er nok å ta seg til hele året.

– Siden jeg begynte 1. september, har det vært en jevn strøm av saker. Vi har cirka en sak i uka rundt tvist om opprettelse av tariffavtaler. Det er et hverdags-Norge som jeg ikke trodde eksisterte lenger. Jeg trodde det var oppgåtte løyper, men det er det ikke, sier hun.

Spennende vår.

Hun forteller at partene allerede nå har begynt å posisjonere seg foran vårens tariffoppgjør.

– Det er mange varianter av meninger og løsninger når det gjelder likelønn. Det kan nok bli mange stridigheter, tror hun.

Gjesteby understreker at det er Regjeringen og partene i arbeidslivet som må finne ut av hvordan de skal løse likelønnsspørsmålet. Hun legger til:

– Vi forbereder oss til en spennende vår.

Hun forteller at det også er utnevnt et meklerkorps som trår til under mekling, men som ellers arbeider som dommere, advokater eller i andre yrker. Ingen skal måtte stå i kø og vente på mekling.

– Ansvaret går aldri fra partene. Det er ikke meklerens oppgave å avgjøre hva som skal godtas. Vi skal være med i prosessen og lytte til problemstillingene. Vi som meklingsmenn må kunne gå inn i andres problemstillinger og være utholdene. Vi må aldri gi opp håpet om en løsning, forklarer Gjesteby.

Direktør og minister.

Gjesteby har siden 1990 vært direktør i Norges Bank, og har en lang karriere bak seg med stillinger og verv i privat og offentlig sektor.

Hun har også vært direktør for Nasjonalbiblioteket, og hatt styreverv i en rekke virksomheter.

På 1970- og 1980-tallet var hun statssekretær i flere departementer, samt handels- og skipsfartsminister og justisminister.

– Jeg var med i Gro Harlem Brundtlands første regjering i 1981. Da var vi kun fire kvinner, smiler hun.

Meklingsordningen ble innført i Norge i 1915, då vi fikk den første arbeidstvistloven.

Riksmeklingsmannen oppnevnes av Regjeringen for tre år. Hovedkontoret består av meklingsmannen og et sekretariat på to.

Det blir også oppnevnt seks faste meklingsmenn for bestemte kretser for en like lang periode.

I tillegg er det oppnevnt syv særskilte meklingsmenn. Disse to gruppene utgjør det såkalte meklerkorpset.

KILDE: WWW.RIKSMEKLINGSMANNEN.NO

Annonse
Annonse

Meklingsordningen ble innført i Norge i 1915, då vi fikk den første arbeidstvistloven.

Riksmeklingsmannen oppnevnes av Regjeringen for tre år. Hovedkontoret består av meklingsmannen og et sekretariat på to.

Det blir også oppnevnt seks faste meklingsmenn for bestemte kretser for en like lang periode.

I tillegg er det oppnevnt syv særskilte meklingsmenn. Disse to gruppene utgjør det såkalte meklerkorpset.

KILDE: WWW.RIKSMEKLINGSMANNEN.NO