Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Et fritt marked for behandling på sykehus i utlandet møtte sterk motstand da forslag til direktiv om grensekryssende helsetjenester ble behandlet på rådsmøtet for EU-landenes helseministre 1. desember.

Selv om et flertall av landene var innstilt på å finne en løsning, ble det til slutt fem land som blokkerte forslaget som skulle gi pasienter rett til sykehusbehandling i utlandet med rett til refusjon av utgiftene fra hjemlandet – det såkalte helsedirektivet.

Det svenske formannskapet var skuffet over rådets behandling. Rådsleder Gøran Hegglund uttalte at man nå har valgt å la EU-domstolen dra opp linjene for grensekryssende helsetjenester, og at det ikke er noen god løsning for pasientene.

Siste sjanse

Ifølge dansk LOs brusselkontor sa EU-kommissær Androulla Vassiliou i debatten at dette var siste sjanse for å få forslaget igjennom.

Da helseministrene møttes i Brussel var det et flertall av landene som var for forslaget, men dette var ikke nok til å stoppe et blokkerende mindretall.

– Nå må den påtroppende kommisjonen vurdere om det er verdt å gå videre med saken, sa Androulla Vassiliou på pressemøtet etter behandlingen i rådet.

Ifølge dansk LOs brusselkontor var det hvordan man skal forholde seg til private sykehus som satte en stopper for et vedtak. I en rekke land er det ikke avtaler med alle sykehus. Flere land, med Spania i spissen, aksepterte ikke å bli omfattet av direktivet.

Saken vil nå ikke komme opptil behandling i Europaparlamentet som tidligere bebudet.

Klart nei

I den første debatten på rådsmøtet var mer enn ti land direkte i mot forslaget. Flere land aksepterte imidlertid et kompromiss lagt fram av det svenske formannskapet. Men de ønsket forslaget endret og klarere før behandlingen i Europaparlamentet.

Til disse landene hørte blant annet Østerrike, Tsjekkia og Bulgaria.

En rekke land mente også at direktivet bygde på feil grunnlag.

Forslaget tok utgangspunkt i det indre marked. Men ministrene var imot å gjøre helse til et spørsmål om fritt marked og fri bevegelighet, og ikke et spørsmål om ordentlige helseforhold og dermed bygge forslaget på folkehelseartikkelen.

– Dette handler ikke om det indre marked, pasienter må ikke bare oppfattes som forbrukere sa den portugisiske helseministeren, Ana Jorge.

Det svenske EU-formannskapet svarte at det juridiske spørsmål står klart da EU-domstolen har avgjort at det dreier seg om et indre marked, men at forslaget også bygger på traktatens artikkel om helse.

Betalingsproblemer

Flere ministre fant dessuten at direktivet heller ikke løste problemer knyttet til andre direktiver som omhandler sosial beskyttelse. På disse punktene var det dessuten fortsatt problemer med betalinger av ulike tjenester.

Den tsjekkiske ministeren, Dana Jurásková som støttet forslaget, sa at det fortsatt hersker stor usikkerhet for pasientene på en rekke områder, og at EF-domstolen fortsatt vil måtte ta stilling til en rekke saker, selv om direktivet skulle bli vedtatt.

En rekke land hadde også problemer med resepter som er utstedt i andre land.