Av Ole Martin Larsen

Uttalelsen falt i et intervju med desembernummeret av hjemløsemagasinet Hus forbi, et blad som fattige dansker kan tjene en ekstra skilling på å selge på gata.

Eksplosiv økning Bladet forteller at det i de siste årene er skjedd en eksplosiv økning i antallet som søker om julehjelp hos Frelsesarmeen, Dansk Folkehjelp og andre foreninger. Og igjen i år blir det slått ny rekord på området, slik at foreningene er nødt til å gi mange avslag.

Konfrontert med denne økningen slår Karen Ellemann fast at det like gjerne kan handle om at de fattige er blitt bedre til å søke om julehjelp:

- Og det er gledelig om den stigende etterspørselen på for eksempel julehjelp er uttrykk for at de svakest stilte danskene er blitt bedre til å bruke de glimrende tilbudene som den frivillige sosiale sektoren tilbyr. Den uvurderlige hjelpen deres er målrettet presis til de mennesker som av den ene eller andre grunnen lever på kanten av samfunnet, sier Ellemann.

I tillegg til de konkrete tallene på søknad om julehjelp, viser rapporter fra blant andre Socialforskningsinstituttet (SFI) og Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE) en klar vekst i antallet fattige.

- Fallitterklæring Ellemanns uttalelser har ført til rasende reaksjoner.

- Ministerens uttalelse er en fallitterklæring. Det viser at regjeringen ikke har forståelse for virkeligheten. Utviklingen i Danmark er katastrofal, sier Bjarne Lenau Henriksen til det nasjonale nyhetsbyrået Ritzau. Han er leder i Kirkens Korshær som kan sammenlignes med Kirkens Bymisjon i Norge.

- Det skal ikke være private som har ansvaret for å løse fattigdomsproblemene. Det er ikke noen som ber om almisser med glede. Det er folk som har det virkelig dårlig og som lever i nød og elendighet, fortsetter Lenau Henriksen.

- Manglende forståelse Også Preben Brandt, formann i Rådet for Socialt Udsatte, ryster på hodet over Karen Ellemann:

- Uttalelsen er uttrykk for manglende forståelse for hva en velferdsstat har plikt til overfor borgere som ikke kan klare seg selv. Vi skal ikke ha det snudd dit at det er privat støtte som skal sikre at fattige har et verdig og ordentlig liv. Det er det offentliges ansvar. Det sier loven, og slik skal det fortsette med å være, sier Preben Brandt.

Ifølge Finansdepartementets egne tall er antallet som lever under EUs definisjon på fattigdom, vokst fra 130 000 til 173 000, derav 44 000 barn, i løpet av åtte år. Ifølge OECDs begreper er det 395 000 dansker som lever under fattigdomsgrensen.

Ingen fattigdomsgrense

Men Danmark har - i motsetning til en rekke andre land - ikke en offisiell fattigdomsgrense. Derfor nekter den borgerlige regjeringen - som kom til makten for åtte år siden - å anerkjenne at fattigdommen vokser i Danmark.

Det har nå fått avisen Kristeligt Dagblad til å innføre sin egen fattigdomsgrense, i forbindelse med en kampanje avisen kjører opp til jul.

Avisen ønsker ikke å bli tatt til inntekt for partipolitikk, og har satt grensen så konservativt at "bare" 43 000 dansker ifølge definisjonen er fattige:

Fattige er ifølge Kristeligt Dagblad mennesker som i minst tre år i trekk har hatt en inntekt på under halvparten av den såkalte medianinntekten - det beløpet som presis 50 prosent av danskene tjener over og presis 50 prosent tjener under. Ifølge avisen er antallet fattige i Danmark vokst med 50 prosent på fem år.

- Det svekker mulighetene for en seriøs debatt om fattigdom at vi ikke har en avgrensning av begrepet i Danmark, der vi ellers teller alt og alle. Det er for eksempel umulig å følge utviklingen fra år til år, sier avisens medredaktør, Michael Ehrenreich.

Samme krav fra opposisjonen

Pussig nok stiller både den borgerlige opposisjonen i Norge og venstreopposisjonen i Danmark nå nøyaktig det samme kravet, nemlig at regjeringen definerer en nasjonal grense for fattigdom. Men der opposisjonen i Norge neppe kan påstå at regjeringen bevisst gjør det vanskeligere for de fattigste, kan den danske opposisjonen slå i bordet med håndfaste fakta.

Som AEs sjefsanalytiker Jonas Schytz Juul uttrykker det, har den danske regjeringen skapt voksende fattigdom gjennom å bruke pisken overfor de fattigste.

Mest konkret har det gått ut over nye flyktninger og innvandrere som har kommet til Danmark etter regjeringsskiftet i 2001. Den såkalte starthjelpen - ned mot halvdelen av vanlig sosialhjelp - og en rekke tilsvarende tiltak skulle både tjene til å skremme fattige mennesker fra å søke seg til Danmark, og samtidig "inspirere" dem som kom likevel, til å forsørge seg selv ved å skaffe arbeid.

For ikke å bli beskyldt for rasisme, måtte regjeringen også la de nye reglene gjelde for dansker som har bodd i utlandet.

Regjeringen har hele tiden påstått at tiltakene faktisk førte til at flere kom i jobb, mens forskerne har ment det motsatte.

Vil ha ekstra bevilgninger

Nå har diskusjonen om Karen Ellemanns uttalelser til Hus forbi fått sosialdemokratene og Socialistisk Folkeparti til å foreslå at staten ekstraordinært bevilger penger til Frelsens Hær og andre foreninger. Det finnes millioner i ubrukte fattigdomsmidler, rikelig til at alle som har søkt om det, kan få julehjelp, mener de to partiene.

- Vi kan gi milliarder i støtte til bankene, men ikke til fattige barn. Det er noe som ikke stemmer når penger fra statskassen fordeles, noterer SFs sosialpolitiske talskvinne Ôslem Cekic. Karen Ellemann avviser.

Finn Kenneth Hansen, sosialforsker og avdelingsleder i CASA, Center for Alternativ Samfundsanalyse, mener derimot at ideen er god.

- Om man ikke hadde satt de sosiale ytelsene ned, hadde folk hatt bedre mulighet til å spare litt til jul. Så det er bestemt en relevant overveielse å gi en ekstra juleytelse til folk på nedsatte ytelser, sier Hansen til Ritzau. Han ser Ellemanns avvisning som et forsøk på å fornekte virkeligheten:

- Jeg ser det som et forsøk på å fornekte at de nedsatte ytelsene har negative konsekvenser, sier han.

Bjerregaards utspill Københavns overborgermester Ritt Bjerregaard som går av til nyttår, har lansert sitt eget utspill i diskusjonen om den voksende fattigdommen i Danmark.

Fra mandag er hun vert for et eget toppmøte for 80 storbyordførere fra hele verden, i forbindelse med klimatoppmøtet som pågår i København. Siden det er kotyme at ordførere medbringer gaver ved besøk, har Ritt Bjerregaard oppfordret kollegene til å ta med gaver som kan glede noen av Københavns fattige.

Deretter akter hun å dele dem ut ved en gratis middag for 200 fattige barn og voksne i en restaurant i Tivoli på julaften.

Les mer om initiativet her: