Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Boka med den talende tittelen ”Utfordrerne”, skrevet av historikeren Idar Helle, er et omfattende verk, som tar for seg klubbens historie fra Aker etablerte seg i Verdal i 1969, altså en historie som fører fram til vår tid og som omfatter hele oljealderen.

Fra fjøsstell til stålunderstell

Oljealderen kom til landbruksbygda Verdal da Aker i 1969besluttet å legge sitt nye offshoreverksted til Trøndelag. Samme året ble det funnet olje på Ekofisk, og det var nettopp som leverandør til oljeindustrien at Aker Verdal vokste seg stor. I dag er bedriften ikke lenger et komplett offshoreverksted, men er like fullt en stor produksjonsbedrift i leverandørindustrien og med muligheter i markedet for fornybar energi og vindmølleproduksjon. Også denne bedriften har vært gjennom omstillinger og møtt kravet om nedbemanninger med høy aktivitet. Klubben er også kjent for sitt engasjement i den såkalte AFP-aksjonen i fjor.

Kommunist overtok

Men det er den faglige virksomheten som har gitt klubben riksdekkende omtale, spesielt etter at kommunisten Stein Aamdal overtok ledervervet i 1982. Forfatteren Idar Helle har lagt stor vekt på hva endringen av styrkeforholdet mellom de mer moderate og de venstreradikale førte med seg. Klubben hadde et sterkt, men omstridt sosialdemokratisk lederskap i årene 1974-1982, men manglet solid faglig-politisk forankring, ifølge forfatteren.

Ble forbundet provosert?

Idar Helle skriver:

Oppover i forbundet (Fellesforbundet, vår anm.) var det en provokasjon at en så stor klubb ved Trøndelags største industribedrift, var styrt av en tillitsvalgt med tilhørighet i AKP. De sosialdemokratiske kanalene som innebar korporativ makt og påvirkningsmuligheter, var i mange år stengt for verkstedklubben. Måten den lokale avdeling 108 og forbundet motarbeidet klubbledelsen på under vaskesaken i 1986-1988, er det mest ytterliggående eksempelet på dette. Det var først da bedriftsledelsen og konsernet forsøkte å få fjernet Stein Aamdal som klubbleder, at Fellesforbundet resolutt sto opp og forsvarte verkstedklubbens rett til å velge sine egne tillitsvalgte. Etter dette har samarbeidet mellom klubben og forbundet blitt bedret, men fortsatt er skillelinjene synlige i en rekke spørsmål”, påpeker forfatteren.

Ikke egnet som kilde?

Hvor godt dette samarbeidet er, kan ikke vi bedømme. Men vi finner det påtakelig at Fellesforbundet ikke er blant gratulantene i Tabula gratulationes – i motsetning til en lang rekke av forbundets avdelinger, særlig innenfor verkstedindustrien. Verken Fellesforbundet eller fagbladet Magasinet for fagorganiserte, for den saks skyld heller ikke LO-Aktuelt, er oppgitt som kilder i en ellers fyldig oversikt over kildebruken. Her har forfatteren holdt seg til intervjuer og sitater fra borgerpressen og Klassekampen.