JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klubben mot strømmen

Verkstedklubben på Aker Verdal har fått sin historie nedtegnet til tross for at den ikke er eldre enn 40 år. Høy aktivitet og stor selvstendighet har gjort klubben kjent ut over lokalsamfunnet.

Boka med den talende tittelen ”Utfordrerne”, skrevet av historikeren Idar Helle, er et omfattende verk, som tar for seg klubbens historie fra Aker etablerte seg i Verdal i 1969, altså en historie som fører fram til vår tid og som omfatter hele oljealderen.

Fra fjøsstell til stålunderstell

Oljealderen kom til landbruksbygda Verdal da Aker i 1969besluttet å legge sitt nye offshoreverksted til Trøndelag. Samme året ble det funnet olje på Ekofisk, og det var nettopp som leverandør til oljeindustrien at Aker Verdal vokste seg stor. I dag er bedriften ikke lenger et komplett offshoreverksted, men er like fullt en stor produksjonsbedrift i leverandørindustrien og med muligheter i markedet for fornybar energi og vindmølleproduksjon. Også denne bedriften har vært gjennom omstillinger og møtt kravet om nedbemanninger med høy aktivitet. Klubben er også kjent for sitt engasjement i den såkalte AFP-aksjonen i fjor.

Kommunist overtok

Men det er den faglige virksomheten som har gitt klubben riksdekkende omtale, spesielt etter at kommunisten Stein Aamdal overtok ledervervet i 1982. Forfatteren Idar Helle har lagt stor vekt på hva endringen av styrkeforholdet mellom de mer moderate og de venstreradikale førte med seg. Klubben hadde et sterkt, men omstridt sosialdemokratisk lederskap i årene 1974-1982, men manglet solid faglig-politisk forankring, ifølge forfatteren.

Ble forbundet provosert?

Idar Helle skriver:

Oppover i forbundet (Fellesforbundet, vår anm.) var det en provokasjon at en så stor klubb ved Trøndelags største industribedrift, var styrt av en tillitsvalgt med tilhørighet i AKP. De sosialdemokratiske kanalene som innebar korporativ makt og påvirkningsmuligheter, var i mange år stengt for verkstedklubben. Måten den lokale avdeling 108 og forbundet motarbeidet klubbledelsen på under vaskesaken i 1986-1988, er det mest ytterliggående eksempelet på dette. Det var først da bedriftsledelsen og konsernet forsøkte å få fjernet Stein Aamdal som klubbleder, at Fellesforbundet resolutt sto opp og forsvarte verkstedklubbens rett til å velge sine egne tillitsvalgte. Etter dette har samarbeidet mellom klubben og forbundet blitt bedret, men fortsatt er skillelinjene synlige i en rekke spørsmål”, påpeker forfatteren.

Ikke egnet som kilde?

Hvor godt dette samarbeidet er, kan ikke vi bedømme. Men vi finner det påtakelig at Fellesforbundet ikke er blant gratulantene i Tabula gratulationes – i motsetning til en lang rekke av forbundets avdelinger, særlig innenfor verkstedindustrien. Verken Fellesforbundet eller fagbladet Magasinet for fagorganiserte, for den saks skyld heller ikke LO-Aktuelt, er oppgitt som kilder i en ellers fyldig oversikt over kildebruken. Her har forfatteren holdt seg til intervjuer og sitater fra borgerpressen og Klassekampen.

Annonse

Flere saker

Annonse