JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO til krig mot svenskekur

LO skjerper tonen i sykelønnsdebatten, og sier en svensk modell er «helt uaktuell».

Sykelønn og sykefravær blir det heteste temaet i norsk politikk over nyttår. En kronikk fra LO-sekretær Trine Lise Sundnes som står på trykk i Dagsavisen onsdag er med på å øke temperaturen i debatten. Sundnes skriver at reformene som er gjennomført i Sverige er resultat av en «rå, brutal og kynisk politikk» og viser til at svensk presse skriver om flere tilfeller «der mennesker har begått selvmord i fortvilelse over konsekvensene den nye ordningen har fått for dem».

LES MER:Les hele kronikken «Ikke friskere, bare fattigere» hos Dagsavisen.no

Plukke modellen fra hverandre

Både statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Rigmor Aasrud (Ap) argumenterer for at Norge bør vurdere noen av de samme tiltakene som er satt i verk i Sverige for å få bukt med det økende sykefraværet.

– Kan kronikken du har skrevet tolkes som et indirekte angrep på statsministerens forslag om å se til Sverige for å finne tiltak mot det økende sykefraværet?

– For oss er det viktig å tydeliggjøre helheten av den svenske modellen og plukke denne fra hverandre. Hvis man kobler det med hva den svenske regjeringen gjorde med arbeidsledighetstrygden for noen år siden, blir dette enda verre, sier LOs Trine Lise Sundnes.

Hun mener mediene altfor ukritisk har presentert et glansbilde av den svenske sykelønnsmodellen.

– Selv om vi liker å ta det nordiske perspektivet er ikke tall alltid sammenlignbare over landegrensene. Å sammenligne sykefraværet i Norge og Sverige blir litt som å sammenligne epler og bananer, fordi grunnlaget for statistikken er helt ulikt, sier Sundnes.

LES MER: Arbiedsministeren: – Vi skal ikke kopiere svenskene

– I strupen på Jens

Torbjørn Røe Isaksen (H), som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, mener kronikken viser at forhandlingene mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om sykefravær og ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) etter nyttår blir vanskelige.

– Den var jo statsministeren som introduserte tiltakene fra Sverige. Det er litt overraskende at LO går sånn i strupen på ham, sier Isaksen til Dagsavisen.

Han mener LO nå kommer med helt andre signaler i sykelønnsdebatten enn de gjorde for bare noen uker siden.

– Det ligger an til en styrkeprøve mellom statsministeren og LO, det er det Sundnes varsler med denne kronikken, sier Høyre-representanten.

– Enige med Frp

Robert Eriksson (Frp), leder i Stortingets arbeids- og sosialkomité, mener kronikken viser at LO egentlig er helt enige med Frp når det gjelder sykelønn. Han viser til at LO har brukt de siste valgkampene på å advare mot innstramninger i sykelønnsordningen hvis Frp kommer til makten, men mener fagbevegelsen nå har innsett at det er de rødgrønne som vil endre sykelønna.

– En rødgrønn regjering er den største trusselen mot sykelønnsordningen. Det har Jens Stoltenberg bevist to ganger, både ved denne korsveien og runden i 2006 som vi alle husker godt, sier Eriksson til Dagsavisen. (ANB)

I midten av januar begynner regjeringen og partene i arbeidslivet forhandlingene om sykelønnsordningen og ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Statsminister Jens Stoltenberg har kommet med flere forslag til hvordan man kan få fraværet ned, blant annet inspirert av Sverige:

Arbeidsgiverne må ta 10 eller 20 prosent av regningen for langtidsfraværet. I dag betaler arbeidsgiverne for de første 16 dagene, så tar folketrygden resten. Arbeidsgiverne skal kompenseres på andre områder, for eksempel ved å redusere arbeidsgiveravgiften. De som har høyt fravær vil måtte betale mer, mens de som har lavt fravær belønnes.

Normert sykmelding. Det betyr at spesielle diagnoser - for eksempel en blindtarmoperasjon - vil gi fast antall dager sykmelding, og ikke skal vurderes individuelt.

Mer aktivitetskrav til den sykmeldte. Det vil for eksempel si økt bruk av gradert sykmelding slik at flere jobber noe mer enn i dag, mer behandling og opplæring slik at en ikke faller helt ut av arbeidslivet.

Andre leger enn fastlegen skal vurdere om en person skal sykmeldes eller ikke. (ANB)

Annonse
Annonse

I midten av januar begynner regjeringen og partene i arbeidslivet forhandlingene om sykelønnsordningen og ny avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Statsminister Jens Stoltenberg har kommet med flere forslag til hvordan man kan få fraværet ned, blant annet inspirert av Sverige:

Arbeidsgiverne må ta 10 eller 20 prosent av regningen for langtidsfraværet. I dag betaler arbeidsgiverne for de første 16 dagene, så tar folketrygden resten. Arbeidsgiverne skal kompenseres på andre områder, for eksempel ved å redusere arbeidsgiveravgiften. De som har høyt fravær vil måtte betale mer, mens de som har lavt fravær belønnes.

Normert sykmelding. Det betyr at spesielle diagnoser - for eksempel en blindtarmoperasjon - vil gi fast antall dager sykmelding, og ikke skal vurderes individuelt.

Mer aktivitetskrav til den sykmeldte. Det vil for eksempel si økt bruk av gradert sykmelding slik at flere jobber noe mer enn i dag, mer behandling og opplæring slik at en ikke faller helt ut av arbeidslivet.

Andre leger enn fastlegen skal vurdere om en person skal sykmeldes eller ikke. (ANB)