– Vi er redde for framtida
Finanskrisa er ikke noe spanjolene bare leser om i avisene. Svært mange av dem kjenner den på kroppen. Det gjør også butikkmedarbeider Rosa Mari Lopez.
lene.svenning@lomedia.no
sissel.rasmussen@lomedia.no
60 år gamle Rosa Mari Lopez jobber fra klokka ni om morgenen til klokka ni om kvelden i butikken som selger kontorrekvisita i gamlebyen i Málaga, bare avbrutt av en tre timer lang siesta midt på dagen. Siden krisa slo inn over landet i 2008, har arbeidstida hennes økt med én time om dagen, uten at hun får betalt for det. Lønna har stått stille. Lopez får utbetalt i underkant av tusen euro i måneden, om lag 8.000 norske kroner. Om fem år håper hun å kunne gå av med pensjon – hvis ikke regjeringens pensjonsreform tvinger henne til å jobbe til hun blir 67 år.
Stor arbeidsløshet
Lopez er likevel blant de heldige i dagens Spania, hvor hele 26 prosent er arbeidsløse. I fjor dreide det seg om seks millioner spanjoler. I Andalucia-regionen sør i landet står 35 prosent uten jobb.
– Det hersker stor grad av usikkerhet blant folk, vi aner ikke hvor dette skal ende. Vi er redde for framtida, sier Lopez.
I 38 år har hun jobbet i den samme butikken. Selv om omsetningen har sunket dramatisk de siste årene, har ingen av de seks ansatte fått sparken.
– Andre butikker har gått konkurs. Vi kjemper for å beholde arbeidsplassene våre. Det blir stadig vanskeligere, sier hun til HK-Nytt.
Flere fattige
Mens Norge stort sett har unngått konsekvensene av finanskrisa, er mange europeiske land hardt rammet. For Spanias del startet de økonomiske nedgangstidene da boligbobla sprakk. Bankkrisa fulgte hakk i hæl. EU stilte opp med en krisepakke på 100 milliarder euro, med betingelser om reformer i denne sektoren.
Regjeringen i Spania, både den sosialistiske som tapte valget i 2011, og den borgerlige som overtok, har kuttet i budsjettene, den siste regjeringa mer enn den første. Det har rammet både vanlige folk og utsatte grupper hardt. Lønningene har falt. Fattigdommen har økt under krisa, det har også de sosiale skillene. Mange mennesker er kastet ut av hjemmene sine, fordi de ikke kan betjene gjelda si uten faste inntekter. Organisasjoner som driver matutdeling opplever en voldsom pågang av mennesker i nød.
– Den borgerlige regjeringas politikk har bidratt til å gjøre situasjonen verre, mener Antonio Ferrer, sekretær i UGT, en av de to største faglige sammenslutningene i landet.
Ingen velferdsstat
– Fram til 2010 hadde vi en politikk som gikk ut på å styrke arbeidslivet og beskytte enkeltindividet. Siden den gang har vi fått innstramninger i budsjettet over hele linja. Det har medført nedgang i lønninger og investeringer, økning i arbeidsløsheten og økt fattigdom, sier Ferrer, som hevder at 27 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensa. Den går ved en inntekt på 400 euro i måneden, et beløp det er vanskelig å finne noen som mener det er mulig å klare seg på.
Myndighetene har også kuttet kraftig i velferdsordningene. Det er blant annet innført egenandeler på sykehusopphold, medisiner og rettsgebyrer.
De mer eller mindre selvstendige regionene i Spania yter sosialstønad til dem som står i fare for å sulte i hjel. Eier du ditt eget bosted eller har familie med inntekt, får du ingenting.
– Vi er ikke lenger en velferdsstat, sier Antonio Ferrer i UGT.
Korrupsjon
Tilliten til politikerne er på et lavmål i Spania. Årsaken er ikke bare at de som styrer landet ikke har vært i stand til å skåne folk fra konsekvenser av den økonomiske krisa. Også en rekke korrupsjonssaker, med forgreninger helt til topps i regjeringspartiet, har vært med på å undergrave tilliten til politikerne. Også fagbevegelsen har blitt møtt med korrupsjonsanklager. Akkurat nå er det fagbevegelsen i Andalucia som står i medias søkelys, og som må møte i retten.
– Landet har havnet ut i så mye korrupsjon. Det gjør meg rasende at noen har beriket seg, mens vi andre har jobbet og slitt, sier Rosa Maria Lopez i kontorrekvisitabutikken.
UGT i Málaga avviser selv anklagene.
Svakere arbeidervern
Regjeringen har også gjort endringer i lovverket på arbeidslivsområdet. Oppsigelsesvernet er svekket, spesielt for offentlig ansatte. I utgangspunktet er 80 prosent av spanske arbeidstakere omfattet av tariffavtale, selv om bare 16 prosent er fagorganisert. Nå er det innført en lov som gir bedriftene rett til å frita seg fra tariffavtalenes bestemmelser, og til å sette ned lønna eller øke arbeidstida, hvis de påberoper seg økonomiske vanskeligheter.
– Dette gir mange negative konsekvenser. Forhandlingsretten er undergravd, og maktbalansen er sterkt forrykket til fordel for arbeidsgiverne. Arbeidstakerne står mye svakere enn tidligere, sier Antonio Ferrer.
Også sykelønnsordningen er svekket. I privat sektor er det i utgangspunktet fire dagers karenstid før en får 75 prosent lønn mellom dag fem og 15. Nå kan imidlertid arbeidsgiverne slippe å betale sykelønn i denne perioden, om de hevder å ha dårlig økonomi. I offentlig sektor er det 14 dagers karenstid – og sykdom kan være oppsigelsesgrunn.
Pensjonskutt
UGT er også svært misfornøyde med at regjeringen vil innføre en pensjonsreform som går lenger enn den som ble vedtatt i 2011, som blant annet sier at pensjonsalderen skal øke fra 60 til 67 år fram mot 2017. Nå vil regjeringen innføre ytterligere kutt, som tak på regulering av pensjonene, uten noen form for partssamarbeid, eller sosial dialog, som det kalles i Europa.
Nesten alle, 93 prosent av alle nye arbeidskontrakter som inngås, er midlertidige. En tredel av befolkningen jobber deltid, 60 prosent av dem ufrivillig, ifølge UGT.
Resignasjon
Hvordan har det spanske folket reagert på krisa? Det har vært tre generalstreiker de siste tre årene, og flere sosiale bevegelser har dukket opp. Det har resultert i masseprotester og okkupasjoner av torg og gater. Men nå er det resignasjon som preger folk. Det hevder Fransisco Garcia, heltidspolitiker i Andalucia for det sosialistiske partiet.
– Folk opplever håpløshet og fortvilelse. Det er ikke noe sosial uro å spore, det eneste er protester på utkastelser. Det sies at vi er på vei ut av krisa, men det er ikke synlig for folk flest, sier Garcia.
Mange spanjoler prøver lykken i andre land. En del ungdommer har gått tilbake til skolebenken, fordi det ikke er mulig å skaffe seg jobb. Men det er lettere sagt enn gjort når studieplassene er blitt færre, og egenandelene har økt.
En sorg
Innehaver Maria José Giles sitter på en krakk midt i blomsterbutikken på midtrabatten i Almeida Principal i Málaga sentrum. Fransisco J. Gutierrez står ved et arbeidsbord og setter sammen en oppsats. Etter at krisa satte inn har omsetningen sunket med 50 prosent. Giles har halvert blomsterprisene og redusert sin egen lønn for å holde det gående. Ennå har hun ikke sagt opp noen av sine tre ansatte, men det er slett ikke alltid hun klarer å betale lønna i tide. Gutierrez tjener 750 euro i måneden.
– Det dekker ikke utgiftene mine. Minstelønna her i landet er på 400 euro, det kan du i alle fall ikke fø barn på, sier han.
Det er slutt på utskeielsene.
– Før pleide vi å gå ut og spise, eller ta en øl. Det gjør jeg ikke lenger, sier han.
Heller ikke sjefen lever herrens glade dager.
– Jeg har knytt igjen pungen. Det er utelukket å kjøpe klær eller å gå til frisøren, sier Giles og sukker.
– Vi bekymrer oss hele tiden. Alle i Spania er triste, dette er en sorg for oss.
Spanske tall
27 prosent arbeidsløse, det vil si seks millioner mennesker
57 prosent av ungdom mellom 18-25 år er arbeidsløse
58 prosent av de arbeidsløse har vært uten arbeid i mer enn ett år
60 prosent av de arbeidsløse får dagpenger
Kilder: Utenriksdepartementet og Friedrich Ebert Stiftung: Trade unions in Spain
Spanske tall
27 prosent arbeidsløse, det vil si seks millioner mennesker
57 prosent av ungdom mellom 18-25 år er arbeidsløse
58 prosent av de arbeidsløse har vært uten arbeid i mer enn ett år
60 prosent av de arbeidsløse får dagpenger
Kilder: Utenriksdepartementet og Friedrich Ebert Stiftung: Trade unions in Spain
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer