Siste jul hjemme?
Vips så var reguleringen borte og husleien nesten dobbelt så høy. Det er hjerterått at flere hundre Oslo-folk risikerer å bli satt på gaten med et pennestrøk, men de er ikke alene om å lide under at Norge mangler en sosial boligpolitikk.
I disse kalde førjulsdager gruer hundrevis av leietakere seg til det nye året. Mange av dem venter seg et realt husleiesjokk når husleiereguleringen på førkrigsboliger oppheves i hovedstaden fra 1. januar 2010. Blant dem er også eldre mennesker som har hatt det samme hjemmet i flere tiår og som nå opplever framtiden som svært utrygg.
Fram til nå har de hatt en overkommelig husleie. Etter nyttår risikerer de en markedsleie som langt overstiger hva de har å rutte med. At husleiereguleringen skulle bort, har vært klart siden et stortingsvedtak i 2000. Husleien har derfor gradvis blitt justert oppover mot markedsleie for å gjøre overgangen lettere. Men til tross for særdeles god tid til forberedelser, har myndighetene ikke klart å få til en overgang som kunne gitt leietakerne visshet om at de ikke risikerer å bli kastet ut.
Bystyret i Oslo har vedtatt å gi et behovsprøvd husleietilskudd for dem som har bodd i boligen i mer enn 20 år og som har mindre enn 250 000 kroner i formue. Det er vel og bra, men ikke nok. Flere faller utenom, noen av dem fordi de har hytte på landet, andre fordi de har oppsparte midler som skulle gjøre livet som pensjonist litt lettere.
Hvor mange som kommer til å få en husleie de ikke makter, er usikkert. Om lag 3 500 hustander holder til i husleieregulerte boliger i Oslo, men kommunen har bare klart å spore opp cirka 350 av dem. Blant dem man ikke har oversikt over, er det eldre og funksjonshemmede, som kanskje ikke en gang vet hva som er i ferd med å skje. For dem kan situasjonen bli dramatisk når de plutselig oppdager at leiligheten de trodde de skulle få bo i resten av livet, får en husleie de ikke makter å betale.
Samtidig er det klart at de som har nytt godt av husleiereguleringen, ikke nødvendigvis har vært blant de verst stilt i samfunnet. Flere har hatt lav husleie og relativt gode boligforhold i mange år. De har vært langt heldigere enn alle dem som er prisgitt et utleiemarked uten reguleringer.
Men de har også vært langt mer uheldige enn dem som for noen tiår siden valgte å kjøpe sin egen bolig, og som nå er gjeldsfrie millionærer med et trygt hjem. Den gang var både inngangsbilletten til boligmarkedet og leieprisene langt lavere enn nå.
Og det er her det egentlige problemet ligger. I dag er det bare rester igjen av Norges sosiale boligpolitikk, og ideen om at alle skal eie sin egen bolig, er ren ønsketenkning uten reelt innhold. I dag skal du ha både en solid inntekt og helst en egenkapital på flere hundre tusen for å kjøpe ditt eget husvære. Mange får aldri oppfylt drømmen om å bli boligeier selv om de har både fast jobb og står løpet ut til pensjonsalderen. Ikke minst gjelder dette enslige forsørgere og innvandrere.
I stedet må de leie bolig i konkurranse med tusenvis av andre. Det er et marked der de beste og rimeligste leilighetene snappes opp av de ressurssterke, og der de som stiller bakerst i køen, må finne seg i å betale blodpris for det ingen andre vil ha. Når et stramt boligmarked blir overlatt til private utleiere, vil dette markedet nettopp bli en viktig årsak til at de sosiale og økonomiske forskjellene øker.
Noen vil hevde at forskjellene jevnes ut med den offentlige husleiestøtten, som gis til personer og familier med lav inntekt.
Problemet er imidlertid at støtten også virker prisdrivende. Når de fattigste leietakerne får mer å rutte med, blir konkurransen enda litt hardere og utleierne kan kreve enda litt mer i husleie. De som må betale regningen, er leietakere som verken har lav nok inntekt til å få husleiestøtte eller høy nok til å få boliglån.
Det skal mer til enn støtteordninger for de fattigste for å skape en rettferdig boligpolitikk. Første steg er å stikke fingeren i jorda og innse at mange i Norge aldri vil ha råd til å kjøpe sin egen bolig.
Andre steg er at staten sørger for at det bygges rimelige utleieboliger i stor skala. Det vil legge en demper på den usunne prisstigningen både på eiendomsmarkedet og utleiemarkedet.
Å gjeninnføre husleieregulering er også en mulighet, noe Heikki Holmås (SV) og Jan Bøhler (Ap) tidligere har foreslått. De vil ha makspris på utleie over hele landet selv om kritikerne frykter både økt byråkrati, færre utleieboliger og penger under bordet.
Løsningen vil uansett innebære økt statlig styring over et marked som mange er livredde for å tukle med. Det er uvisst hvor lang tid det vil ta før noen våger å ta de grepene som trengs.
I mellomtiden er det liten vits i å tvinge eldre og utsatte leietakere fra hus og hjem og be dem ta til takke med en hybel i en bydel de ikke kjenner, til den samme prisen som de tidligere har betalt for en treroms på Frogner.
Myndighetene har hatt usedvanlig god til å få til en ordning som sikrer at ingen mister et hjem de har hatt i mangfoldige år. De burde ha klart det før jul.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin