Øystein Bråthen

oystein@lomedia.no

Selv om fraværet har økt klart fra tredje kvartal 2008 til tredje kvartal 2009, viser tallene fra SSB at det ikke har vært store endringer siden 2000.

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, ble inngått i tredje kvartal 2001. Statistikken viser en stigning fram til tredje kvartal 2003. Da kom et markert fall, som siden er fulgt av en gradvis økning. Totalt er fraværet nå omtrent som i 2001.

Siste 12 måneder

Fra tredje kvartal i fjor til samme periode i år økte sykefraværet fra 7,0 prosent til 7,7 prosent. For menn gikk det opp fra 5,7 prosent til 6,4 prosent. Tilsvarende tall for kvinner var 8,6 og 9,4. Totalt gir dette en økning på 11 prosent.

Veksten kom både i egenmeldt og legemeldt fravær, og gjelder alle aldersgrupper. For menn kom den største økningen i aldersgruppene over 25 år. For kvinner var det størst vekst blant ansatte mellom 20 og 49 år.

Årsaker

Diagnosen ”sykdommer i luftveiene”, som blant annet omfatter influensa, forklarer 30 prosent av veksten i de legemeldte fraværsdagene. SSB har ikke informasjon om diagnosene for egenmeldingene. Hvis man antar at hele økningen i denne gruppen skyldes influensa, kan 37 prosent av den totale veksten knyttes til influensaen.

De andre store gruppene innen legemeldt fravær er muskel- og skjelettplager, samt lettere psykiske lidelser.

Forskjeller

Offentlig forvaltning markerte seg med stor vekst i det egenmeldte sykefraværet. Veksten i de fleste delene av privat sektor kom innen legemeldt fravær. Totalt var økningen der litt større enn blant offentlig ansatte.

Forskjellen kan delvis forklares med ulik mulighet for bruk av egenmelding. De fleste i offentlig forvaltning jobber i en virksomhet med IA-avtale. I privat sektor gjelder dette 36 prosent av alle ansatte.

I en IA-bedrift kan det benyttes egenmelding for sykdom i inntil åtte dager. Andre arbeidstakere har en grense på tre fraværsdager.