JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nytt år og nye regler

Flere får bedriftshelsetjeneste, og det skal bli vanskeligere å snyte ansatte hos underentreprenører for lønn, men vil vi i det hele tatt merke at EUs tjenestedirektiv trådte i kraft i romjula?

einar.fjellvik@lomedia.no

Midt mellom jul og nyttår trådte det omstridte EU-direktivet i kraft – også i Norge. Hensikten med direktivet er å gjøre det enklere å konkurrere om tjenesteoppdrag på tvers av landegrensene i hele EU/EØS-området. Selv om direktivet i utgangpunktet ikke skal regulere lønns- og arbeidsvilkår, har store deler av fagbevegelsen likevel fryktet at en friere handel med tjenester vil gjøre kampen for å hindre sosial dumping vanskeligere.

Tjenestedirektivet En av de som mener det er grunn til å være på vakt er Stein Stugu i forskningsstiftelsen De Facto.

– Hvis direktivet virker etter hensikten, vil det gjøre fagbevegelsens kontrolloppgave vanskeligere, mener han.

– Direktivet stiller for eksempel ikke noe krav om at utenlandske tjenesteleverandører må ha en stedlig representant i Norge for å kunne operere på det norske markedet, påpeker han.

I tillegg er Stugu bekymret for at kontrollorganet ESA, eller EF-domstolen, kan komme til at enkelte norske tiltak mot sosial dumping er i strid med tjenestedirektivet.

Solidaransvar

De nye lovreglene om solidaransvar for lønn trådte også i kraft ved årsskiftet. Det betyr at en arbeidstaker som ikke får lønna si fra sin egen arbeidsgiver heretter kan kreve den utbetalt fra andre bedrifter i kontraktskjeden.

Den nye regelen gjelder bare i områder det tariffavtalen er allmenngjort. Per i dag vil det si på sju petroleumsanlegg på land, på byggeplasser og i skips- og verftsindustrien.

LES MER: Arbeidstilsynets faktaside om solidaransvar

Bedriftshelsetjeneste

Her kom det nye regler på to områder fra nyttår:

Bedrifter i åtte nye bransjer fikk plikt til å være tilknyttet bedriftshelsetjeneste. De åtte bransjene er:

– Helse- og sosialsektoren

– Undervisning

– Fiskeoppdrett og klekkeri

– Gjenvinning

– Vakttjenester

– Frisørbransjen

– Kraft- og vannforsyning

– Tekoindustrien

I tillegg er reglene endret slik at alle virksomheter som er pålagt å ha en bedriftshelsetjeneste, må bruke en tjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet.

For å bli godkjent stilles det særlig krav om at tjenesten må ha nødvendig kapasitet og tverrfaglig kompetanse for å bistå bedriftene med god forebygging og inkludering.

LES MER:Arbeidstilsynets faktaside

Pensjonsreform

Den store pensjonsreformen som politikerne brukte det meste av det forrige tiåret på å utrede og vedta, trer så smått i kraft fra i år. Foreløpig er det bare de nye opptjeningsreglene som trer i kraft, og de gjelder bare fullt ut for folk som er født i 1963 eller senere. For denne gruppa er det nå slutt på at det er de 20 beste inntektsårene som avgjør størrelsen på alderspensjonen. Heretter blir en viss andel av alt man tjener avsatt til pensjonsformål. Den dagen man går at med alderspensjon, blir den oppsparte pensjonsformuen fordelt på de årene man antas å ha igjen å leve, og det beløpet man da kommer fram til blir den årlige alderspensjonen fra Folketrygden.

Folk som er født før 1963 vil få sin alderspensjon beregnet helt eller delvis etter de gamle reglene.

Først fra neste år trer resten av pensjonsreformen i kraft.

LES MER:Fyldigere beskrivelse av de nye pensjonsreglene hos Nav.

Annonse
Annonse