Frykter for Islands framtid
– Dette var det siste vi trengte nå, sier den islandske LO-lederen etter presidentens nei til Icesave-avtalen.
linesch@lo-media.no
I dag møtes Alltinget i Island for første gang etter at president Ólafur Ragnar Grímsson tirsdag kunngjorde at han ikke vil sanksjonere loven som godkjenner Icesave-avtalen. På dagsorden står spørsmålet om en folkeavstemning om avtalen 20. februar.
Den islandske LO-lederen, Gylfi Arnbjörnsson, er bekymret for gjenoppbygging av arbeidsmarkedet etter presidentens nei. Han sier til LO-Aktuelt at presidentens nei har ført til stor usikkerhet.
– Det er stor sannsynlighet for at den restruktureringsplanen Island har arbeidet etter i samarbeid med både IMF og de nordiske landene vil bli forsinket. Det er også stor risiko for at både NIB – den nordiske industribanken og Europas investeringsbank tilbakekaller de lånebevilgningene som er innvilget de siste månedene. Det samme kan sies om vår adgang til det internasjonale finansmarkedet, inntil det foreligger et resultat av avstemningen, sier han.
Milliarder på vent
I tillegg til problemene i forhold til Storbritannia og Nederland, har Island også betydelig gjeld til Norge og de andre nordiske landene etter bankkollapsen i 2008. For å finansiere et stabiliseringsprogram inngått med Det internasjonale valutafondet (IMF), har Danmark, Finland, Norge og Sverige tilbudt sagaøya langsiktige lån på til sammen 1,775 milliarder euro.
Lånet skal utbetales i fire like store rater. Den norske andelen utgjør 480 millioner euro, om lag 3,7 milliarder kroner. Av dette ble 120 millioner euro stilt til disposisjon i oktober i fjor. Nå er det stor usikkerhet om – og når – de neste utbetalingene vil skje.
– Vi må nå avvente den videre behandlingen av saken på Island, herunder en eventuell folkeavstemning, sa den norske finansministeren, Sigbjørn Johnsen, til NTB tidligere i denne uka.
Udemokratisk
Arnbjörnsson mener presidenten skulle underskrevet loven. Han begrunner det med at det er parlamentet som er ansvarlig for loven.
– Ideen med å sende et endringsforslag til en bilateral låneavtale til folkeavstemning virker ikke særlig demokratisk etter min mening. Hvis den blir nedstemt risikerer vi å måtte betale store summer penger til den britiske og nederlandske regjeringen uten en klar avtale om hvordan og på hvilke betingelser det skal skje.
LES OGSÅ:Politisk tølt (kommentar)
Kredittverdigheten til bunns
Den islandske LO-lederen frykter nå for det planlagte økonomiske programmet, som har mål å skape flere arbeidsplasser.
– Vi kan allerede se reaksjoner fra omverdenen. Blant annet har det internasjonale kredittvurderingsbyrået Fitch ratings senket vår kredittverdighet til «junck-bonds» («søppelpapirer»). Det innebærer at staten må betale en meget høy rente - hvis den overhode kan få lån. Det samme gjelder vårt banksystem, og derigjennom familier og næringsliv, forteller han.
– ASI (islandsk LO, red.anm.) har lagt vekt på å kjempe mot arbeidsledighet og de finansielle problemene for husholdningene, og kommer til å fortsette med det. Dessverre har arbeidsledigheten gått opp de siste ukene, og jeg frykter at den vil øke enda mer etter dette. Faren er at Alltinget og Regjeringen blir veldig opptatte med å forberede folkeavstemmingen de neste ukene, og at dette vil gå ut over andre oppgaver.
Takker nordiske kollegaer
Arnbjörnsson er glad for støtten fra nordiske kollegaer under krisen.
– Vi har gjennom denne krisen vært oppmerksomme på støtten fra både norsk LO og de nordiske LO-ene. Dessverre er dette en sak vi islendinger først og fremst må finne ut av selv.
– Det kan likevel være viktig å få bred støtte fra de nordiske landene innenfor EU og EØS for å legge press på EU-kommisjonen, så den inntar rollen som megler mellom Island og Storbritannia/Nederland, da det i grunnen dreier seg om en konflikt om et av kommisjonens direktiver. Det er ikke fordi vi ikke aksepterer våre forpliktelser overfor minimumsforsikringer. Men det er et alvorlig problem med strukturen i det europeiske banksystemet i og med at forsikringen skal håndteres i det enkelte land på tross av at bankene fritt kan åpne filialer i andre land. Det som skjedde her kunne i og for seg skjedd i samtlige land innenfor EØS-området, mener Arnbjörnsson.
Høsten 2008 måtte den islandske staten gripe inn og ta styringen over landets tre største banker.
Da nettbanken Icesave gikk over ende, sammen med moderselskapet Landsbanki, ble mange låntakere i Nederland og Storbritannia rammet.
De to landene lånte Island i underkant av 32 milliarder kroner som ble brukt til kompensasjoner til nettbankens kunder i de to landene.
Alltinget vedtok 30. desember, med knapt flertall, å betale tilbake disse pengene.
Tilbakebetalingsplanen går ut på at Island skal betale Storbritannia og Nederland ca 30 milliarder norske kroner i løpet av 14 år. Det tilsvarer en ekstraskatt for hver enkelt islending på cirka 93 000 norske kroner. Det er usikkert hvor mye av beløpet som kan dekkes ved å selge verdier i bankenes konkursbo.
Mange islendinger mener landet ennå ikke har råd å betale, og omkring hver fjerde islending har undertegnet et opprop til presidenten om å nekta å godta avtalen.
Tirsdag kunngjorde president Ólafur Ragnar Grímsson at han ikke vil sanksjonere (undertegne) loven som godkjenner Icesave-avtalen.
Ifølge den islandske grunnloven må avtalen sendes til folkeavstemning om presidenten forkaster den.
Høsten 2008 måtte den islandske staten gripe inn og ta styringen over landets tre største banker.
Da nettbanken Icesave gikk over ende, sammen med moderselskapet Landsbanki, ble mange låntakere i Nederland og Storbritannia rammet.
De to landene lånte Island i underkant av 32 milliarder kroner som ble brukt til kompensasjoner til nettbankens kunder i de to landene.
Alltinget vedtok 30. desember, med knapt flertall, å betale tilbake disse pengene.
Tilbakebetalingsplanen går ut på at Island skal betale Storbritannia og Nederland ca 30 milliarder norske kroner i løpet av 14 år. Det tilsvarer en ekstraskatt for hver enkelt islending på cirka 93 000 norske kroner. Det er usikkert hvor mye av beløpet som kan dekkes ved å selge verdier i bankenes konkursbo.
Mange islendinger mener landet ennå ikke har råd å betale, og omkring hver fjerde islending har undertegnet et opprop til presidenten om å nekta å godta avtalen.
Tirsdag kunngjorde president Ólafur Ragnar Grímsson at han ikke vil sanksjonere (undertegne) loven som godkjenner Icesave-avtalen.
Ifølge den islandske grunnloven må avtalen sendes til folkeavstemning om presidenten forkaster den.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo