Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

I dag møtes Alltinget i Island for første gang etter at president Ólafur Ragnar Grímsson tirsdag kunngjorde at han ikke vil sanksjonere loven som godkjenner Icesave-avtalen. På dagsorden står spørsmålet om en folkeavstemning om avtalen 20. februar.

Den islandske LO-lederen, Gylfi Arnbjörnsson, er bekymret for gjenoppbygging av arbeidsmarkedet etter presidentens nei. Han sier til LO-Aktuelt at presidentens nei har ført til stor usikkerhet.

– Det er stor sannsynlighet for at den restruktureringsplanen Island har arbeidet etter i samarbeid med både IMF og de nordiske landene vil bli forsinket. Det er også stor risiko for at både NIB – den nordiske industribanken og Europas investeringsbank tilbakekaller de lånebevilgningene som er innvilget de siste månedene. Det samme kan sies om vår adgang til det internasjonale finansmarkedet, inntil det foreligger et resultat av avstemningen, sier han.

Milliarder på vent

I tillegg til problemene i forhold til Storbritannia og Nederland, har Island også betydelig gjeld til Norge og de andre nordiske landene etter bankkollapsen i 2008. For å finansiere et stabiliseringsprogram inngått med Det internasjonale valutafondet (IMF), har Danmark, Finland, Norge og Sverige tilbudt sagaøya langsiktige lån på til sammen 1,775 milliarder euro.

Lånet skal utbetales i fire like store rater. Den norske andelen utgjør 480 millioner euro, om lag 3,7 milliarder kroner. Av dette ble 120 millioner euro stilt til disposisjon i oktober i fjor. Nå er det stor usikkerhet om – og når – de neste utbetalingene vil skje.

– Vi må nå avvente den videre behandlingen av saken på Island, herunder en eventuell folkeavstemning, sa den norske finansministeren, Sigbjørn Johnsen, til NTB tidligere i denne uka.

Udemokratisk

Arnbjörnsson mener presidenten skulle underskrevet loven. Han begrunner det med at det er parlamentet som er ansvarlig for loven.

– Ideen med å sende et endringsforslag til en bilateral låneavtale til folkeavstemning virker ikke særlig demokratisk etter min mening. Hvis den blir nedstemt risikerer vi å måtte betale store summer penger til den britiske og nederlandske regjeringen uten en klar avtale om hvordan og på hvilke betingelser det skal skje.

LES OGSÅ:Politisk tølt (kommentar)

Kredittverdigheten til bunns

Den islandske LO-lederen frykter nå for det planlagte økonomiske programmet, som har mål å skape flere arbeidsplasser.

– Vi kan allerede se reaksjoner fra omverdenen. Blant annet har det internasjonale kredittvurderingsbyrået Fitch ratings senket vår kredittverdighet til «junck-bonds» («søppelpapirer»). Det innebærer at staten må betale en meget høy rente - hvis den overhode kan få lån. Det samme gjelder vårt banksystem, og derigjennom familier og næringsliv, forteller han.

– ASI (islandsk LO, red.anm.) har lagt vekt på å kjempe mot arbeidsledighet og de finansielle problemene for husholdningene, og kommer til å fortsette med det. Dessverre har arbeidsledigheten gått opp de siste ukene, og jeg frykter at den vil øke enda mer etter dette. Faren er at Alltinget og Regjeringen blir veldig opptatte med å forberede folkeavstemmingen de neste ukene, og at dette vil gå ut over andre oppgaver.

Takker nordiske kollegaer

Arnbjörnsson er glad for støtten fra nordiske kollegaer under krisen.

– Vi har gjennom denne krisen vært oppmerksomme på støtten fra både norsk LO og de nordiske LO-ene. Dessverre er dette en sak vi islendinger først og fremst må finne ut av selv.

– Det kan likevel være viktig å få bred støtte fra de nordiske landene innenfor EU og EØS for å legge press på EU-kommisjonen, så den inntar rollen som megler mellom Island og Storbritannia/Nederland, da det i grunnen dreier seg om en konflikt om et av kommisjonens direktiver. Det er ikke fordi vi ikke aksepterer våre forpliktelser overfor minimumsforsikringer. Men det er et alvorlig problem med strukturen i det europeiske banksystemet i og med at forsikringen skal håndteres i det enkelte land på tross av at bankene fritt kan åpne filialer i andre land. Det som skjedde her kunne i og for seg skjedd i samtlige land innenfor EØS-området, mener Arnbjörnsson.