Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Forbundets fagsjef for HMS Offshore er bekymret over at mye av dagens utstyr ikke er tilstrekkelig til å møte ekstreme forhold i Barentshavet. Derfor har IndustriEnergi skrevet til Petroleumstilsynet/Sikkerhetsforum om utvikling av arbeidstøy, overlevelsesdrakter, livbåter og evakueringsfartøyer og sikkerhets- og beredskapsopplæring.

I Sikkerhetsforum sitter også representanter for Arbeidsdepartementet. Også Utenriksdepartementet er trukket inn i arbeidet med å sette standarder for olje- og gassvirksomheten i nordområdene.

Forbundet skal også videreutvikle samarbeidet med russisk fagbevegelse, der mange medlemmer er vant med å arbeide i ekstrem kulde, men ikke fullt så fortrolig med kombinasjonen kulde og arbeid på plattform i polare strøk. Russerne har erfaring blant annet fra Jamal-halvøya der temperaturen kan synke til minus 50 grader.

Ikke fritt fall mot is

– De såkalte fritt-fall-livbåtene kan være bra nok i Nordsjøen, der livbåtene slippes fra plattformene og ned i sjøen, men lar seg vanskelig bruke når isen ligger tykk rundt riggen i Barentshavet, sier Ketil Karlsen for å illustrere en av utfordringene.

– Vi må derfor ha alternative løsninger for evakuering av mannskap. Nøyaktig når aktiviteten tar seg opp i dette området, vet vi ikke, men Goliat nordvest for Finnmark starter opp i 2013, og lenger nord har vi Stockman, som vi deler sammen med russerne. Vi vet at norske selskap er sterkt opptatt av å delta i den utbyggingen. Dermed kan vi få permanent offshorevirksomhet i Barentshavet om tre-fire år. Vi kan derfor ikke vente lenger med å sette i gang tiltak som ivaretar HMS og beredskap, vi har bare tida og veien, sier Ketil Karlsen, som understreker at det ikke er akseptabelt å utvikle utstyr og sette standarder etter hvert som arbeidet i nord skrider fram. Dette må gjøres i forkant.

Fakta om Goliat

Ekstreme forhold

– Betyr dette at utstyr som brukes av sjøfolk i arktisk strøk og fangstmenn på Svalbard ikke er godt nok for mannskap på rigger når Stockman-feltet tas i bruk?

– Dagens overlevelsesdrakter er neppe tilfredsstillende utstyr for vinterbruk i Barentshavet. De er heller ikke designet til bruk i dette området. Man skal huske på at her er det ikke bare snakk om å overleve i vann, men en skal også overleve i kulde. Draktene kan muligens være gode nok i vann, men mannskap bruker ca 10 minutter på å iføre seg en slik drakt i 25 minusgrader. Dette er alt for lang tid.

– Har du selv opplevd dette?

– Nei, men jeg har fløyet i 90 minutter nordover med bensintanker mellom beina og opplevd det arktiske mørket da jeg arbeidet på rigg. Dette er riktignok 25 år siden, men jeg husker at det var vesensforskjell på det å jobbe i mørket og i dagslys og det å arbeide i evig mørke. Da var det også så kaldt at vi jobbet to timer ute og fikk en time til å tine oss opp. Slike arbeidsforhold aksepteres ikke i dag. I ettertid har jeg tenkt på at hvor lang tid ville det ta før redningsmannskap var på plass hvis ulykken først skulle være ute, svarer Ketil Karlsen og fortsetter:

Omgitt av istapper

- Når det gjelder arbeidsutstyr for arktiske strøk, er i hvert fall ikke vi kjent med at det er utviklet utstyr for disse områdene. Operatørene kan sikkert ha fine arbeidsdager, men når kulda setter inn, sjøen går høyt og polare lavtrykk ligger over området, blir riggene gjort om til isslott med store istapper, slik vi har sett eksempler på også fra andre arbeidsplasser i nord. Standarder brukt på aktiviteter på land, kan ikke uten videre overføres til offshore-virksomheten i Barentshavet. Det må settes egne standarder. Det er fortgang i dette arbeidet vi nå etterlyser.

De ansatte må med

Vårt utgangspunkt er at brukerne, det vil si både operatørene og ansatte i leverandørindustrien, deltar i utviklingen av utstyret, enten det gjelder arbeidsantrekk eller hjelpemidler for å overleve når ulykker skjer. Derfor ser vi fram til et samarbeid med Fellesforbundet, som organiserer hovedtyngden av de ansatte i leverandørindustrien. Vi skal også videreutvikle samarbeidet med russisk fagbevegelse, spesielt med sikte på hvordan en skal håndtere kulde. Det fins knapt andre LO-forbund som har tettere samarbeid med russisk fagbevegelse enn vårt, og dette samarbeidet skal vi nå dra fordeler av, sier Ketil Karlsen, fagsjef for HMS Offshore.

IndustriEnergi har avsatt 3 millioner kroner til dette prosjektet og har søkt blant annet UD om støtte på 5 millioner kroner.