JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

ByggekoLOssen

Han elsker å bygge, Roar Flåthen. Han bygger hus og hytte - han bygger bro mellom generasjoner og organisasjoner. Han legger stein på stein. De blir til gjerder og allianser. Det blir han aldri lei av. 15.januar runder Roar 60 år.



13.01.2010
11:00
16.12.2013 12:20

sissel.rasmussen@lomedia.no

Han står i hvit skjorte og dress. Fremdeles i arbeidsantrekket når jeg kommer. Tar smilende imot i et nystrøkent kjøkken som er svakt adventspyntet i førjulsånd. Barnebarna skal komme og være med på bildet, sammen med bestefar. Dressen må av og dongeribuksa på. Men han beholder hvitskjorta.

Arbeidsklærne til en LO-leder er ikke det samme som en snekker. Men det er ikke så farlig. Roar Flåthen kjenner og kler begge antrekk. Det er visst nesten ikke den ting denne store karen ikke kan. Bortsett fra å rydde, eller stryke skjorter. Det skal han ha prøvd én gang, ifølge sikre kilder. Det ble flere skrukker enn glatte flater. Han unnslapp den oppgaven etter det. Så fins det likevel noe han ikke duger til.

Roar ble født i 1950. Etterkrigstidas Kongsberg var et sterkt prega klassesamfunn og hun som hadde gitt ham livet, var en svoren kommunist. Faren jobba i sølvgruva, men var ikke opptatt av politikkens viderverdigheter. Broren Knut så dagens lys vel tre år tidligere. De to brødrene var ulike helt fra starten av. Knut bestemte seg tidlig for å ta utdanning, mens Roar ville ha jobb. Han trivdes ikke i ro på skolebenken.

Ansvaret som storebror kom Knut seg ikke unna. Pass av lillebror var helt ålreit, og helt pyton, slik som vanlig er for storesøsken. Roar var ikke gamle karen da han forsvant inn mellom bilvrakene på det nærmeste verkstedet – et eldorado for en liten villstyring. Han ville utforske alt.

– Jo, det var spennende det, bekrefter Roar, der han fyller stolen, rett overfor meg. Fra stua ser vi utover en skråning i byggefeltet. De har gode naboer. For eksempel datter Lene med mann og tre barnebarn.

– Vi er heldige som har dem så nærme, sier han. Sønnen Rune bor også i Kongsberg.

Huset Roar vokste opp i, lå på ei utmark på Steglet – den andre sida av Kongsberg – i forhold til der han bor nå. Familiegården på Vemork ble ekspropriert på grunn av kraftutbyggingen, og jorda på Steglet var erstatning for det. Roar kaller det et eldorado å vokse opp i. De hadde alt de kunne ønske seg. Der ble det bygd mange hus for flere i familien, og det krydde av unger. Han bygde der selv også da han stiftet familie.

– Vi hadde store løkker og skibakker, Lågen vi kunne fiske i, Kleppfoss hvor vi bada. Han føler seg heldig, som fikk en slik start på livet, selv om det ellers var nøkterne kår.

Roar var en hissigpropp. Lett å fyre opp. De to brødrene utøvde klar søskenkjærlighet. Knut likte nok å terge lillebroren, men én dag strakk han strikken for langt. Roar ble alvorlig sinna og røska tak i nærmeste våpen. Vedkubbene haglet etter broren, så det smalt i veggene. Han var ikke særlig treffsikker, men det ble svære merker i veggene på Knuts soverom. Treffsikkerheten har bedret seg, men våpenet er ikke av samme sort, heller ikke av den typen de lagde ved Kongsberg Våpenfabrikk. Roar tar til orde for samarbeid og forhandlinger, framfor konflikt. Det er det han er god på. Så sitter merkene i veggene enda sterkere enn før.

Han har fått i pose og sekk, Roar, mener broren. Morens intellekt og politiske vesen, pluss farens praktiske anlegg. Rundt kjøkkenbordet fikk han bryne seg på argumentene. Moren Astrid satt i bystyret, som eneste kommunist. Hun var sterk og tydelig. Altfor tydelig noen ganger, mente Roar.

– Hun kunne godt ha pakka ting mer inn noen ganger. Jeg har vært mye i tottene på henne. Måtte forhandle atskillige ganger om lommepenger. Hun ville kontrollere det jeg tjente på å gå med aviser også, men det var nok vanskeligere, gliser han.

Begynnende forhandlingstaktikk og hovedkasserertendenser ble lagt i disse årene rundt gryta hennar mor. Han sleit ikke buksebaken ved leksepulten. Skolesekken var tung. Alle bøkene var med hver dag. Lekser var ikke prioritert. Han skulle få seg jobb.

– Jeg var vel ikke den mest ivrige, og i hvert fall ikke i forhold til broren min. Han ville jo studere, og visste at da måtte han gjøre lekser. Jeg skulle jo ikke det, så det var liksom ikke noen vits, forteller Roar og husker cowboybladene inni boka da han skulle lese lekser under mutters oppsyn.

– Jeg har angra litt på det de siste åra. Jeg skulle gjerne ha kunnet noe mer språk. Jeg klarer meg, men skal du holde innlegg og ha politiske diskusjoner, kreves det mer. Det er tungt å tilegne seg nå. Men jeg likte historie, og religion, mins han.

Et lokalt bilverksted fikk besøk av 14-åringen som ville ha lærekontrakt. Han fikk beskjed om å komme tilbake om noen år. Men han begynte på møbelsnekkerverksted i stedet, to år senere. Endelig ferdig med framhaldsskolen og ett år på «mekk’n». I dag ville han blitt kalt «drop-out» og skoletaper.

– Konsekvensene av ikke å fullføre en videregående utdanning er mye større i dag, vedgår Roar.

– Når vi vet så mye om dette, hvorfor gjør vi ikke noe med det, undrer han.

Roar fulgte bare sin egen vei, og ble tatt godt imot dit han kom. Han la egentlig aldri hammeren på hylla, selv om yrkesvalget ble industrimekaniker. På fabrikken. Kongsberg Våpenfabrikk. 1968.

Han begynte i smia, der faren Nils var skiftformann. Diplomet over 50 års medlemskap i LO hang stolt på veggen hjemme. Det hender han savner faren fremdeles. Han døde av kreft bare 70 år gammel. De fiska ørret sammen, med mark og stang.

– Jeg har lyst til å gjøre mer av det, grunner han, fiske mer.

På Våpenfabrikken lærte han de viktige tingene. Fagorganisering. Ta stilling. Holde politiske innlegg. Fire år seinere stod EEC-kampen i Norge. Agitatorene fikk komme inn på kantina og holde appell for nærmere 3500 ansatte.

– Jeg var mektig imponert over de som stod og prediket. Selv stemte jeg SF (Sosialistisk Folkeparti) og var mot EEC.

Det var før han meldte seg inn Arbeiderpartiet, men veien til Jernindustriens partilag var kort. Hans første verv var som verneombud på gassturbinen. Roar gikk gradene. Lærte seg å ta ordet, uten at beina skalv. Da han ble valgt til formann 28 år gammel var han voksen.

– Jeg følte meg ikke ung. Jeg var gift, hadde bygd hus, hadde to unger og bikkje. Å være 28 år i dag er helt annerledes.

Roar hadde funnet sin Astrid. Som Yngve Hågensen fant sin. Noen har sagt at Yngve var den siste proletar, men det stemmer ikke. Roar kom etter ham, begge uten mer enn obligatorisk skolegang, begge med en Astrid og en god porsjon temperament. Yngves sinne var godt kjent, mens Roars svarte øyne er forbeholdt de som er tettere på. Det handler om å trykke på de riktige knappene.

– På en bilferie i Danmark var det en bilfører som dreiv og tuta på meg. I forbannelse viste jeg ham finger’n. Men fyren holdt på å le seg i hjel, røper han.

Roar hadde vist ham feil finger, i sin uvitenhet om slikt aggresjonsspråk. Men der Yngve følte han kom til kort, har Roar aldri følt seg underlegen. Hans skussmål forteller at han tar ting raskt. Lista av styreverv er uendelig lang. Han holder fast ved at livets skole er den beste. Han mener det fremdeles. Bortsett fra om engelsken da. Skulle gjerne ha bygd på språket litt.

Altså: Bygging: Han bygde det første huset sitt sjøl. Han bygde hytta på Fagerfjell. Lafta riktignok. Han bygger steingjerder, hjemme, på hytta og hos Lene. Han bygde grunnmuren til det nye huset. Fysisk arbeid gir ro i sinnet.

Han ser på skrå ut av vinduet. Barnebarna har dratt igjen. Restene av kakene står på bordet. Han er stolt av byggverkene sine.

– Men jeg kan ikke holde på med så store prosjekter lenger. Det tar for mye tid. Riktignok bruker han pendlertida på bussen til papirpløying, men døgnet har ikke nok timer for LO-lederen. Overnatting på sovesofaen på kontoret har vært vanlig. LO-lederens påpassere har tatt grep og jaget ham over til hotellsenga.

– Natta spises i begge ender. Jeg jobber stadig. Fagbevegelsen kan ikke fortsette slik. Nye generasjoner vil stille helt andre krav. Organisasjonen må finne andre arbeidsformer, konstaterer Flåthen.

Gjennom 80-tallet ledet Roar en av landets største og mektigste fagforeninger på Kongsberg Våpenfabrikk. Samtidig fulgte han begge ungene sine gjennom aktive år i svømmeidretten. Han ble valgt som leder av BK Svømming, hvor juniorgruppa var én av landets beste. Han lærte å crawle, og ble en habil brystsvømmer, mens Lene og Rune deltok i nasjonale og internasjonale mesterskap. Samtidig har han lest alle Robert Ludlums kriminalromaner. Natta hadde flere timer på den tida.

Roar ble hentet inn til Fellesforbundet sentralt i 1992 av Kjell Bjørndalen. Ryddejobben etter Steene-saken var godt i gang, da Flåthen kom. Rot med reiseregninger var en av grunnene til at den gamle lederen må gå. Bokholderiet ble strøkent. Hovedkassereren var gjerrig på forbundets vegne. Som seg hør og bør. Dersom noen tror at det kreves rampelys for å utøve makt, så tar de feil. Roar har ikke behov for å bli sett i det offentlige rom. Han brisker seg ikke. Gjennomslagskraften er der uansett. Derfor var det mange i Folkets Hus som var glade for at LO hadde Roar Flåthen som 1.nestleder, da striden mellom Valla og Yssen raserte alt som het arbeidsro i organisasjonen. Noen få motstandere krevde hele ledelsens avgang. Nestlederen ble konstituert leder.

– Det er det verste jeg har opplevd i arbeidslivet.

Han ser rett fram, forbi meg. Trekker pusten kjapt og fortsetter: – Plutselig skjer det noe som snur opp ned på alt. Det var verst for Gerd-Liv, selvfølgelig, det pågikk over lang tid. Det er ikke til å skjønne.

Saken gikk så dypt inn på ansatte i Folkets Hus at noen ikke orka å si hvor de jobba. Andre gikk ikke i barnedåp eller 40-årslag. Enstemmigheten i sekretariatet var uhyre viktig for Flåthen, og for LO.

– Jeg forholdt meg til sekretariatet. Organisasjonen går videre. Det er utrolig at det gikk så bra.

LOs medlemstall har vokst siden 2007. Mange mener at det er takket være Roar Flåthens ro og samarbeidsånd. Det interne arbeidet startet umiddelbart etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Roar ledet selv deler av det arbeidet. Takhøyden har økt i Folkets Hus. Da han ble valgt under årets LO-kongress var det en lettelse. Det har vært et tøft år.

– Jeg har vært på valg i 28 år. Er du på valg, så er du på valg. Du må takle det. Kongressen er suveren. For én annen fra LOs ledelse fikk kongressens kulissespill en annen utgang. LO-lederen nekter å si noe annet enn at han er fornøyd med det teamet LO har nå. Og at Rita Lekang gjør en god jobb som distriktssekretær i Bodø.

Roar kan fremdeles tenne på alle pluggene. Han ser mild og snill ut. Under overflaten lurer temperamentet.

– Noen mener du kunne vært tøffere mot Jens Stoltenberg under sykelønnsdebatten?

– Hva slags fordømt tull er det? Han setter to skarpe øyne i meg.

– Vi har fått så klare garantier på sykelønna som ingen annen fagbevegelse i Europa har fått. Det er ikke sykelønnsordningen som skal diskuteres, det er IA-avtalen. Hvis vi ønsker en ny avtale kan vi ikke skape konflikt før vi starter. Jeg skal ivareta de syke. Det er det vi blir enige om, som blir den nye avtalen. Jeg er overhodet ikke redd for det.

Ordene smeller tydelig i veggen bak meg. Han vil gjerne se den i hvitøyet som har sagt dette. De kan ikke ha greie på hva de snakker om. Han slipper taket med én gang han får vite at det ikke er noen nære. Da så. Brobyggeren er straks tilbake. Erklærer at man må velge sine kamper. AFP. Tjenestepensjonsordningen. Miljø. Han er alvorlig opptatt av miljøet. Noe er viktigere å oppnå. Arven barnebarna skal ta over. Og et samfunn med likhet, frihet og rettferdighet.

Roar Flåthen vil at de merkene skal stå fast i veggene for all tid.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
13.01.2010
11:00
16.12.2013 12:20



Mest lest

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekterne kun fått seks kroner ekstra for å jobbe natt og helg

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

KAN BLI STREIK: – Jeg har ikke tenkt så mye på at det kan bli ny streik ennå, men jeg må kanskje finne fram streikevesten, sier Magnus Bremseth Kvernland.

Håvard Sæbø

Magnus (20) er bussjåfør. Han håper det blir ny streik

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Lønnstillegg og sykepenger i hotell og restaurant: Nå skal medlemmene bestemme om oppgjøret er godt nok

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Ole Palmstrøm

Både kunder og ansatte i villrede: – Hæ? Skal Trondheim postkontor legges ned?


Flere saker