Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

– Bondevik II-regjeringen ville si opp samtlige ansatte innenfor bane, elektro og signal i løpet av tre år fram til 2009. De første 250 fikk sluttpakke i 2005. Disse sliter vi nå med å få erstattet, sier Kjell Atle Brunborg i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

Halvparten sagt opp

Dermed utdyper forbundslederen uttalelsene fra Tor Egil Pålerud, tillitsvalgt for banegutta i Jernbaneverket.

Pålerud påpekte at halvparten av de ansatte innenfor bane, elektro og signal har sluttet etter at NSB ble splittet i to virksomheter. Verken NSB eller Jernbaneverket kan fritas for ansvar for manglende beredskap.

Dårligste budsjett

– Dersom vi ikke hadde fått regjeringsskifte samme høst, hadde dagens diskusjon ikke dreid seg om kjøreledninger og signalanlegg, men om jernbanens framtid – eller om vi i det hele tatt hadde hatt jernbane, fastslår Kjell Atle Brunborg.

Han begrunner standpunktet med at daværende statsråd Torild Skogsholm (V) hadde det politiske ansvaret for det absolutt dårligste vedlikeholdsbudsjettet i jernbanens historie samtidig som hun sørget for at 250 ansatte forsvant.

Skattebetalernes penger

–Torild Skogsholm kjørte ikke bare jernbanen inn på et sidespor. Hun sørget også for at 250 fagarbeidere sluttet i Jernbaneverket. Dette advarte vi mot, men ble ikke hørt. Etter innsats fra forbundet fikk disse 250 sluttpakke på mellom 500 000 og en million kroner. Blant disse 250 ansatte var det mange yngre fagarbeidere, som ikke hadde store problemer med å finne annet arbeid. Med dagens erfaring kan vi fastslå med enda sterkere betoning at sluttpakkene var misbruk av skattebetalernes penger.

Beste vedlikeholdsbudsjett

– Politikere har lett for å skylde på hverandre.

– Vi får la tallene tale og fakta råde. Noe av det absolutt første regjeringen Stoltenberg gjorde da den overtok høsten 2005 var å stanse oppsigelsene. Dagens vedlikeholdsbudsjett er dobbelt så stort som under Torild Skogsholm. Dette betyr at midler til vedlikehold fins, men etaten står uten tilstrekkelig med fagfolk. I dag støvsuger etaten hele Norden etter de samme fagfolkene.

Tar lang tid å utdanne

– Er dette fagarbeidere som er utdannet i etaten?

– De har bakgrunn i elektrofaget, stort sett gjennom det ordinære skoleverket. I tillegg til fagbrevet må de gjennomgå tre års opplæring i etaten og avlegge en rekke prøver, spesielt innenfor sikkerhet. Det tar tid å utdanne nye, og dette koster penger. Det som skjedde i 2005 med kutt i etatens budsjett sliter jernbanen fortsatt med. Det tar tid å rette opp manglende vedlikehold, sier Kjell Atle Brunborg i NJF.