Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

– Vår garantibestemmelse må økes til 90 prosent av industrigjennomsnittet, sier hovedtillitsvalgt for renholderne i ISS, Eva Jensen.

I dag har de en minstegarantibestemmelse i tariffavtalen på 85 prosent, men også i forhold til det tallet sakker de etter i løpet av tariffperioden.

Lavlønte kvinner

I Arbeidsmandsforbundet er det tradisjonelt renholdene og vektere som ligger lavt. Ifølge en statistikk VG presenterte onsdag ligger renholderne på 79,5 prosent av verkstedarbeidernes lønn.

Eva Jensen påpeker at det er et klart flertall kvinner blant renholderne og at det er en klar sammenheng mellom lav lønn og kvinnedominerte bransjer. I fjor fikk renholderne i private bedrifter i Arbeidsmandsforbundet 2 kroner i generelt tillegg og lavlønnstillegg. 85-prosent regelen ga kr 3,28.

– Dette var på langt nær nok. Vi faller tilbake hvert år, sier Jensen. Hun mener garantitillegget må øke til 90 prosent og at man må ta med forventet lønnsglidning i industrien i regnestykket.

– På den måten kan vi hale innpå, noe som er helt nødvendig for at også vi skal kunne betale for de økte strøm- bensinutgiftene, mener Jensen.

Vanskelig i privat sektor

– Det er for tiden mye snakk om likelønnspott. Hvordan stiller det seg i privat sektor?

– Jeg mener at en likestillingspott ikke bare kan komme i statlig og kommunal sektor. Også vi i kvinnedominerte lavtlønte grupper i privat sektor må ha disse tilleggene. Men det er vanskelig å forstå hvordan det kan skje i privat sektor. Jeg har vanskelig for å tro at ISS får statlig støtte for å betale renholderne høyere lønn. Vi må ta ut dette i tarifforhandlingene, mener hun.

Kun sentralt for vekterne

Terje Mikkelsen, tillitsvalgt for vekterne i Securitas på flyplassene forteller at de går på normallønnsoverenskomst og dermed ikke har lokale lønnsforhandlinger. Det har man derimot i Fellesforbundet, som forhandler først og dermed setter rammer for de andre.

– Jeg er kritisk til denne modellen, som også setter rammer for oss. Men mens mange andre gjennomfører lokale forhandlinger i tillegg til de sentrale, har vi kun de sentrale å støtte oss på. Dermed blir vi hengende etter, sier Mikkelsen. Han viser til at garantibestemmelsen på 85 prosent gir dem noe hvert år, men at de ikke tar innpå gjennomsnittet.

Sakker bakut – Tvert om blir vi sakkende akterut i kroner og øre. I 2006 hadde vi vektere et krav om en minstegaranti på 95 prosent av industrigjennomsnittet. Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi skal ha det, sier han.

Også forbundsleder Erna Hagensen i Arbeidsmandsforbundet verdsetter garantibestemmelsen.

– Den er viktig og gir utbetalinger hvert år. Likevel forrykkes ikke nivået, sier Hagensen.

Også forbundslederen skulle gjerne sett en bedre garantiavtale, for eksempel en økning til 90 prosent. Hun viser til at lokale forhandlinger mange steder gir vesentlige lønnsøkninger, noe som igjen fører til at sterke klubber rykker fra. Erna Hagensen ønsker seg derfor noe større fleksibilitet i de sentrale forhandlingene slik at lavlønnsgruppene skal kunne gjøre et reelt hopp oppover.

Mer til havnene

– Losse- og lastearbeiderne krever ei lønn tilsvarende 90 prosent av det industriarbeiderne tjener, sier Terje Samuelsen, leder for rundt 500 yrkesaktive medlemmer tilsluttet Transportarbeiderforbundet.

– Arbeidsgiverne kan ikke lenger avvise kravet med henvisning til at det er vanskelig å beregne hva som er snitt for industriarbeiderne og vår gruppe. Medlemmene i buss sto overfor samme problem ved forrige oppgjør, men det ble løst. Nå er det vår tur til å få tallene på bordet, sier Terje Samuelsen.

– Hva er egentlig lønna?

–Vi har en garantilønn på 272 000 kroner. Vi har ingen lokal forhandlingsrett. Årsaken til at årslønna i snitt ligger høyere, er at vi står til disposisjon døgnet rundt og i helgene. Vi er på plass når båtene kommer inn. Dermed kan enkelte tjene riktig bra, men med ubekvem arbeidstid.

Vanskelig rekruttering – Hvordan er rekrutteringen til yrket med en slik lønn og arbeidsvilkår?

– Den blir vanskeligere og vanskeligere fordi lønna er for dårlig også ut fra kravene om ulike sertifikater for å utføre jobben, som å kjøre truck eller føre kran om bord. Vi synes dette er trist fordi losse- og lastearbeiderne er stolte av den jobben de gjør, sier Terje Samuelsen.