Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Vår største utfordring er korttidsfraværet. Dette har gått opp, og vi er usikre på om det er arbeidsrelatert. Men noe av det skyldes kanskje svineinfluensaen, sier Mette Kampenhaug, fungerende assisterende fengselsleder på Ila.

Positiv strategi.

Kampenhaug velger likevel en positiv vinkling på problemet. Tall fra departementet viser at Ila har et sykefravær i andre halvår på 10,7 prosent.

– Dette betyr at nesten 90 prosent er på jobben. Hvorfor er de det? Hva gjør at folk trives? At de blir sett? At de føler seg betydningsfulle? Vi ønsker å snu fokuset og få de ansatte på Ila til å forstå at det gjør en forskjell at de er her, sier Kampenhaug.

Hun varsler at dette er en strategi fra ledelsen som den ønsker å få både de tillitsvalgte og Hovedverneombudet med på.

Trivselsundersøkelser.

Ila er en av de større anstaltene i kriminalomsorgen. Kanskje er det en av grunnene til at fengslet har en egen HMS-koordinator.

Kampenhaug mener at Ila har kommet langt i sitt HMS-arbeid. Egen HMS-håndbok har de også. Og et eget Arbeidsmiljøutvalg (AMU) i henhold til arbeidsmiljøloven.

AMU hadde i fjor fire møter. Alt virker godt forberedt, og de setter seg årlige HMS-mål. Også på avdelingsnivå.

Hvert år kjører de dessuten trivselsundersøkelser. 70 prosent svarte på undersøkelsen i 2009 som ga en god skår på trivsel.

Fit for fight.

Det er ikke uvanlig å se arbeidsoppgavene i sammenheng med sykefraværet. Om disse har betydning for sykefraværet på Ila, mener Kampenhaug de veit for lite om. Men de har satt en inspektør på saken.

Daglig arbeid og omgang med fanger som har tunge og sterke psykiske lidelser er åpenbart belastende. Og det fins ansatte som ikke ønsker å gå på jobb om ikke ryggen er 100 prosent.

De tenker på kollegaene og sikkerheten i anstalten.

– Vi må jo være fit for fight hele tida, sier Kampenhaug.

Er ikke kollegaene 100 prosent i orden, handler det ofte om å tilrettelegge arbeid. I et fengsel har dette sine naturlige rammer, men sjøl om Kampenhaug mener de kunne gjort dette bedre, forteller hun samtidig at de begynner å bli flinke til dette på Ila. Hun erkjenner imidlertid at det må være meningsfulle oppgaver og at det koster penger.

Ønsker mer ressurser.

At bemanningssituasjonen ikke er på høyde med oppgavene i dagens kriminalomsorg, det vil si at ambisjonsnivået kan synes for høyt, er en varm potet for Norsk Fengsels- og Friomsomsorgsforbund (NFF) for tida.

Kampenhaug later ikke som om problemstillingen er irrelevant.

– Vi dekker inn sykefraværet, men ønsker oss både mer ressurser og flere faglærte. I trivselsundersøkelsen vår i 2009 kom vi bedre ut enn tidligere år i spørsmålet om ressursene står i forhold til arbeidsoppgavene, sier hun.

Kampenhaug unnlater heller ikke å nevne at i mars 2006 ble Ila kåret som månedens IA-bedrift på grunn av lavt sykefravær. Det synlige beviset henger i anstaltens kantine.

Lokale løsninger.

Kampenhaug velger å være optimistisk og tror sykefraværet på Ila vil gå ned. Målsetningen vår er et sykefravær på åtte prosent i løpet av året – eller 92 prosent nærvær som hun heller liker å si.

– Du er ikke redd for å være for konkret?

– Nei, konkrete mål er viktige og motiverende. Men all nedgang vil sjølsagt være positivt.

– Hva er den viktigste faktoren for å redusere sykefraværet?

– Antagelig er spørsmålet feil stilt fordi det verken fins en enkelt faktor eller en enkel oppskrift. Men å skape trivsel på arbeidsplassen er viktig.

– Så du er sikker på at dette må løses lokalt på Ila?

– Det er som regel lokale løsninger, men om det fins noen felles problemområder for hele kriminalomsorgen – og det gjør det nok – så vil det være fint med litt hjelp, sier Mette Kampenhaug.

Provosert.

Jan Arve Blom, leder av NFF-foreningen på Ila forteller at de har et godt samarbeid med ledelsen.

Han mener Ila er en kjempefin arbeidsplass, men ikke alt er rosenrødt og det er saker han og foreningen ikke er helt enige med ledelsen om.

– Bemanningssituasjonen vår kan påvirke sykefraværet. Vi tillitsvalgte har reist denne problemstillingen, men føler at vi ikke blir hørt. Dessuten er turnoveren for stor. Dette er ikke direktøren enig i, så heller ikke her blir vi hørt, sier Blom som også lar seg provosere av Jens Stoltenberg når statsministeren snakker om sykefraværet uten å nevne at under svineinfuensaen fikk folk beskjed om å holde seg hjemme. Klart sykefraværet går opp da, mener Blom.

Blom mener også at turnusarbeid er en utfordring, men tross alt en del av kriminalomsorgen. Et fengsel må nødvendigvis ha turnusarbeid.

Skjønt, det fins ulike turnuser. Det er etter Bloms mening store forskjeller på en to-skifts turnus der det blir færre helger å jobbe for den enkelte til en type turnus hvor du jobber annen hver helg.

Noen foretrekker det ene, noen det andre.

– Gjør politikerne noe med sykelønnsordningen, blir det rabalder. Det er å gå til krig mot fagbevegelsen, sier Jan Arve Blom.

Pendlere.

– Vi har et ålreit arbeidsmiljø på Ila med mange interessante arbeidsoppgaver. Men det er dyrt å etablere seg i Asker og Bærum. Derfor er ett av våre problem at vi har mange pendlere. Det sier seg vel sjøl at terskelen for å bli hjemme en dag om det butter litt imot er lavere for en som har ti mil å kjøre hver vei enn for en som bor 50 meter unna, sier Morten Rusdal, hovedverneombud på Ila.

Rusdal mener at det er mange tunge arbeidsoppgaver på Ila og ser en klar sammenheng mellom arbeidsoppgaver og bemanning. En god balanse her mener han er å foretrekke – også i et sykefraværsperspektiv.

– Vi har våre problemer, ikke minst med en gammel bygningsmasse. Men både ansatte og ledelse på Ila jobber godt sammen, sier Morten Rusdal.

Han er positiv til en målsetning om en nedgang til åtte prosent sykefravær i 2010, men skulle gjerne sett at prosenten ble enda lavere.

Bak tall og statistikk.

Mette Salicath, Kriminalomsorgens sentrale hovedverneombud lar seg ikke imponere over at kriminalomsorgens sykefravær ligger under landsgjennomsnittet. For - holdes KITT og KRUS utenfor, helholdsvis null og 1,1 prosent sykefravær i 2009, ville tallene sett noe annerledes ut.

For de varierer en del fra anstalt til anstalt. Dessuten mener hun sykefraværet er langt høyere i noen yrkesgrupper i kriminalomsorgen enn hos andre.

For eksempel er fengselsbetjenter som jobber i avdeling og turnus en stor sykefraværsutfordring.

– Vi må spørre oss: Hvor er belastningene størst og hva består de i. Så må vi gjøre noe med dette og se om det hjelper. Dette gjør kriminalomsorgen i dag bare i liten grad og i hvert fall ikke systematisk, sier Salicath som for øvrig mener det er sjølsagt at det må være en balanse mellom arbeidsoppgaver og bemanning.

Hun påpeker at bemanningsfaktoren i norsk kriminalomsorg de seineste årene har gått ned, men ingen vil si det samme om oppgavefaktoren.

– Vi veit at høyt arbeidspress over langt tid har en tydelig tendens til å skape uhelse og til slutt sykefravær. Det er arbeidsgivers ansvar å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Mette Salicath og viser til tildelingsbrevet fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF).

Der står det blant annet dette:

”KSF har nylig gjennomført en kartlegging av mulige årsaker til at sykefraværet er særlig høyt noen steder. Noen av årsakene som nevnes er langtidsfravær grunnet kroniske og somatiske lidelser, muskel- og skjelettplager, belastninger ved å jobbe turnus og høyt arbeidspress. Regionene skal arbeide for å redusere sykefraværet."