Vet de hva de gjør?
Oslo Høyre-leder Michael Tetzschner og FpU-leder Ove Vanebo vil kutte i sykelønna. Har de ikke hørt om «Wergelands pølse»?
stig.christensen@lomedia.no
I dag begynner forhandlingene om ny IA-avtale. Presset for å få ned utgiftene til sykepenger er stort, men arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har stått fast to ting. Den gode sykelønnsordningen skal bestå og arbeidsgivernes totale andel av sykepengene skal opprettholdes.
La oss slå det fast med en gang: Statens utgifter til sykepenger er nesten 37 milliarder. NHO-sjef John G. Bernander sa for en ukes tid siden at arbeidsgivernes tilsvarende utlegg er 18 – 19 mrd. I dag la han på til 20 milliarder. Uansett blir dette nærmere 60 enn 50 milliarder, en svært høy sum.
Men på dette området, som på mange andre områder, henger det ene sammen med det andre. Dermed så må vi se på sykefravær, sykenærvær (det å gå på jobb når du er syk), korttidsfravær, langtidsfravær, uføretrygd, attføring, tilrettelegging etc… etc under ett. Det er her «Wergelands pølse» - oppkalt etter arbeidsmedisineren Ebba Wergeland - kommer inn:
«Hvis du klemmer ett sted, tyter det ut et annet sted», er hennes postulat.
Strammer du inn på sykelønna, vil det føre til økt forbruk at andre trygder, som arbeidsledighets- eller uføretrygd.
Det skulle vært interessant å se noen kvalifiserte forskningsresultater om slike sammenhenger. Det er jo habile arbeidslivsforskere og leger som stadig framhever disse aspektene. Hva vil de totale utgiftene bli ved å stramme inn på sykelønn, innføre karensdager eller gi 70 eller 80 prosent lønn de første dagene. Får vi flere syke som da går på jobb, og som en følge av det: Et økende langtidsfravær og uføretrygding?
Manifest analyse har førøvrig gått inn i noe av denne materien når de skriver at statens utgifter til sykelønn ikke var på noe rekordnivå i fjor (se egen sak på disse sider). Utgiftsrekorden ble satt i 2003, da statens utgifter til sykelønn utgjorde omkring 2,3 prosent av verdiskapningen (BNP) i Fastlandsnorge. I 2008, som er det siste året man har statistikk for, var tallet 1.7 prosent av BNP.
Et sentralt tiltak for å få ned langtidsfraværet, det som virkelig ruver, må være bedre tilrettelegging, og finne ut hva arbeidstakeren ikke kan gjøre, og hva de kan gjøre. Her er forbedringspotensialet stort, og både arbeidsgivere og Nav bør se kritisk på egen praksis. Ikke minst bør staten legge til rette for flere attføringsplasser.
Sykefraværet har vært påfallende stabilt i nærmere 40 år, og sykepengeutgiftene har gått drastisk opp. Begge deler er riktig, men det siste tallet er i kroner og øre, og det henger sammen med at mange, mange flere er i arbeid og at lønnsveksten har vært solid i mange år. Alle utgifter i samfunnet går opp, statsbudsjettet øker for hvert år, lønningene øker og framfor alt bonusene til rikeste har økt formidabelt. Er det da rart at også sykepengeutgiftene går opp?
De sosiale helseforskjellene her i landet har vært lite fokusert i debatten. LO-leder Roar Flåthen var inne på en flik at det, da han i Politisk kvarter på NRK i dag tidlig kommenterte den svenske ordningen med normert tid på de ulike diagnoser. Han sa at det går ut over sliterne, de med de tyngste yrkene. Du kan etter hvert gå på jobb med et brukket bein hvis du har en kontorjobb, men det er ikke like lett for en snekker.
Selvsagt er det noen som misbruker sykelønnsordningen, som blir hjemme når de kunne ha gått på jobb. Misbruk av ordninger vil vi ikke ha noe av, men som Hanne Bjurstrøm sa nylig: Det må vi forebygge på annen måte enn å svekke ordningen for alle. Et annet poeng her, er at korttidsfraværet, som vi i denne sammenheng snakker om, ikke har økt, til tross for utvidet adgang til egenmelding i IA-bedriftene.
Et kanskje større problem er alle de som er syke, men som føler seg presset til å gå på jobb. Grunnen kan være at de vet at kollegene da må jobbe hardere fordi det ikke blir satt inn vikarer eller redsel for å miste jobben. Mange tyner helsa til det ytterste, med den følge at de går på en smell senere. Det klimaet som har rådet i debatten i det siste, fører til at mange føler de ikke strekker til. Noen syke mennesker som absolutt bør ta det med ro føler til og med at de snylter på ordningene. At denne gruppa, som i utgangspunktet er svært utsatt, føler dette tilleggspresset er en svært alvorlig sak som gjør det verdt å kjempe for alle de velferdsordninger vi har, ikke minst sykelønnsordningen.
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
TOK KAMPEN: Ann–Helen Pettersen (til venstre) og Randi Stenersen Rasmussen gikk til sak mot arbeidsgiveren da de ble sagt opp som flyplassvektere på Flesland. Nå gir Securitas dem nye jobber i konsernet.
Paul S Amundsen
Vekterne Ann-Helen og Randi gikk til sak mot arbeidsgiver og reddet både jobben og AFP
Ole Palmstrøm
Permitterte får dagpenger til 1. oktober. Men det blir ikke feriepenger på dagpenger
– Nå skal vi ta oss råd til å besøke den chilenske familien til mannen min så fort det blir forsvarlig å reise, sier Elisabeth Bøckman.
Per Flakstad
Vant i retten: Nå får Elisabeth høyere pensjon og råd til å besøke mannens familie
Erik Knudsen er fortvilet over beskjeden han fikk fra kommunen rett før jul.
Amanda Iversen Orlich/Dagsavisen
Erik mister 9.000 kroner i støtte og kan havne på gata
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
(Illustrasjonsfoto)
pressefoto, WizzAir.com
Wizz Air-ansatte i Norge er beskyttet av arbeidsmiljøloven, fastslår Luftfartstilsynet
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
Afaransis Yassin (28) har ingen mulighet til å få økonomisk støtte fra familiemedlemmer. Da blir det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet, mener hun.
Ida Bing
Afaransis (28) får ikke økonomisk hjelp hjemmefra: – Jeg er sjanseløs på boligmarkedet
Tormod Ytrehus
Klubbleder Adrian fikk sparken. Nå får han penger fra LO for å ha noe å leve av fram til rettssaken starter
Meieriansatte får 50 øre i generelt tillegg fra 1. mai i år. Enigheten i lønnsoppgjøret omfatter rundt 2.500 NNN-medlemmer.
Jan-Erik Østlie
Meieriansatte får ny lønn: Her er resultatet
Debatt
LO og forbundene våkne opp av dvalen og svinge pisken slik at tillitsvalgte og medlemmer våkner opp?, spør Arne Eide.
Jan-Erik Østlie
«Har LO vendt Arbeiderpartiet ryggen?»
Colourbox.com
Lærere har ikke fått overtidsbetalt under pandemien. Over halvparten har vurdert ny jobb
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum
Jan-Erik Østlie
Sp lover norsk vaksineproduksjon
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Bent Høie
Leif Martin Kirknes