JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Et oppgjør om arbeidsplasser

Årets tariffoppgjør kan bli en kamp om hvor mange industriarbeidsplasser vi skal ha i Norge.

Det mener Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri.

Under presentasjonen av Norsk Industris konjunkturrapport på torsdag ga Lier-Hansen tydelige signaler om hva arbeidsgiversiden mener vil være den beste medisinen for en industri som mistet hele 20.000 industriarbeidsplasser i 2009 i kjølvannet av den internasjonale finanskrisen:

– et moderat tariffoppgjør

– at Stoltenberg-regjeringen "kommer tilbake til handlingsregelen senest innen 2013"

– at Norges Bank justerer sine prognoser og sitter rolig med tanke på videre renteøkninger. Norsk Industris bransjedirektør Knut E. Sunde mener at det allerede har vært en renteøkning for mye. En renteøkning som den eksportrettede industrien ha måttet "blø for".

– at petroleumsindustrien endelig realiserer sine planlagte prosjekter

– trygge og langsiktige rammebetingelser for industrien

Tredelt industri

Situasjonen i norsk industri i starten av 2010 er tredelt, sa Lier-Hansen. Noen er snart tilbake til normalnivå, særlig hjemmebaserte bedrifter og firmaer som eksporterer til Asia. Noen er langt nede, registrerer litt vekst, men sliter tungt, mens noen så langt har vært skjermet for finanskrisen på grunn av sin ordrebeholdning. Han teknte da særlig på verftene som har fulle ordrebøker ut 2010 eller til våren 2011, men som sliter voldsomt med å få inn nye bestillinger.

– Moderat lønnsoppgjør

– Regjeringen må legge tilrette for et moderat lønnsoppgjør. En høy rente vil generere høye lønnskrav. For alle arbeidere ønsker selvfølgelig en lønnsutvikling, påpekte Norsk Industris toppsjef som "regner med" at det blir et frontfagoppgjør i år, mellom nettopp Norsk Industri og Fellesforbundet.

– Lønna har vokst dramatisk i Norge i forhold til våre handelspartnere. Det er en forskjell i lønnskostnader på nesten 50 prosent. Lønnsandelen må ned. Eneste effektive virkemiddelet for å kompensere for den høye lønnsandelen, er at bedriftene har råd til å investere i ny teknologi og utvikling av nye produkter, altså forsterket forskning og utvikling, minnet Stein Lier-Hansen om.

Ikke råd til investeringer?

– Frontfaget i år er forhandlinger om hvor mange industriarbeidsplasser vil skal ha i Norge. Jeg frykter at lønna blir så høy at bedriftene ikke har råd til å investere i forskning og utvikling, sa Lier-Hansen under presentasjonen av konjunkturrapoorten.

– Eksportbedrifter er ikke boltet fast til et land. De kan fort flyttes på, minnet han om og antydet at flere industribedrifter kan finne på å flytte produksjonen ut av Norge, med den konsekvens at enda flere norske industriarbeidsplasser går tapt.

– Et nivåspørsmål

– Vi trenger rammebetingelser som sørger for at vi kan overleve, krevde Stein Lier-Hansen.

– Vi sier ikke at industrien går på dunken. Det hele er et nivåspørsmål. Vi ligger fortsatt under den kritiske grensen for normalnivå, understreket arbeidsgiver-direktøren.

Bruk av oljepenger

Handlingsregelen regulerer hvor mye av oljeinntektene som kan brukes over statsbudsjettet. Retningslinjene åpner for at den handlefriheten som oljeinntektene gir landet, kan utnyttes til å stimulere produksjon og sysselsetting i perioder med høy og økende ledighet (red. anm.). Regelen sier at fire prosent av avkastningen av det tidligere oljefondet (nå kalt pensjonsfondet utland) kan brukes i statsbudsjettet.

I 2006 brukte den rød-grønne regjeringen rundt 40 olje-milliarder i statsbudsjettet. I fjor var det tre ganger så mye - 125 milliarder kroner. I 2010 er det planlagt brukt godt over 140 milliarder kroner. Delvis ment som tiltak for å motvirke en konjunktur i nedgang.

Norsk Industri er kritisk til at ekstra krafttak til forskning og utvikling (FoU), vekstfremmende skattelettelser og ekstra grep for samferdsel ikke har vært sterke nok, mens bruken av oljemilliarder til andre formål har nærmest har eksplodert.

Tilbake til handlingsregelen

– Når har regjeringen tenkt å komme tilbake til handlingsregelen, spurte Lier-Hansen.

– Regjeringen må få ut finger`n. Det er viktig for oss at vi kommer tilbake til den, og det må tidsfestes. Regjeringen skal være tilbake senest i 2013 (slutten av stortingsperioden).

– Nå har man jo hentet tilbake en erfaren finanspolitiker fra Hedmark. Så da burde det jo være mulig å nå det målet, sa industridirektøren med tanke på ny-gamle finansminister Sigbjørn Johnsen.

Feil tall, Norges Bank!

Bransjedirektør Knut E. Sunde var særlig opptatt av Norges Bank prognoser over investeringer i industrien. Eller rettere sagt at anslagene over investeringene er for høye, og at rentenivået dermed fastsettes på sviktende grunnlag.

– Hvis vi og Oljebedriftenes Landsforening har rett, så styrer Norges Bank feil, og har allerede lagt inn en renteøkning for mye. Nå lieder eksportindustrien hver dag under en historisk sterk norsk valuta, advarte Sunde.

Norsk Industri mener at Norges Bank og sentralbanksjef Svein Gjedrem opererer "med noen titalls milliarder høyere investeringer" enn det som er tilfellet og krever derfor at Norges Bank fortest mulig kvalitetssikrer sine tall.

– Vi ber bare om at kartet tilpasses terrenget, og det fortest mulig, sa Knut E. Sunde.

I 2009 falt omsetningen til Norsk Industris medlemsbedrifter med 19,6 prosent på eksportmarkedet, og 4,2 prosent på hjemmemarkedet, sammenlignet med 2008.

Omsetningen i 2010 ventes å ta seg noe opp. Snaut 5 prosent vekst, mener Norsk Industri (6 prosent ute, 2 prosent hjemme).

Hvis ikke større prosjekter igangsettes i løpet av 2010, vil industriinvesteringene falle ned mot 20 milliarder kroner i 2010, det laveste nivået på mange år. Faller investeringer under 20 milliarder (målt i faste 2007-kroner), betyr det det laveste nivået siden 90-tallet.

Petroleumsinvesteringene har økt jevnt de siste årene til over 140 milliarder kroner i 2009. Det skyldes både aktivitets- og prisøkning. Oljedirektoratet forventet i sine prognoser tidlig i 2009 ti planer for utbygging og drift av oljefelt i fjor. Kun to ble levert til Stortinget, de øvrige åtte er blitt utsatt.

Lavere petroleumsinvesteringer skyldes både finansuro, usikker oljepris, betydelig kostnadsøkning innen rigg og materialer, mindre oljeproduksjon, færre planer om utbygging og drift av oljefelt og ikke minst mangel på nye, større oljefunn, forklarer Norsk Industri.

Annonse

Flere saker

Annonse

I 2009 falt omsetningen til Norsk Industris medlemsbedrifter med 19,6 prosent på eksportmarkedet, og 4,2 prosent på hjemmemarkedet, sammenlignet med 2008.

Omsetningen i 2010 ventes å ta seg noe opp. Snaut 5 prosent vekst, mener Norsk Industri (6 prosent ute, 2 prosent hjemme).

Hvis ikke større prosjekter igangsettes i løpet av 2010, vil industriinvesteringene falle ned mot 20 milliarder kroner i 2010, det laveste nivået på mange år. Faller investeringer under 20 milliarder (målt i faste 2007-kroner), betyr det det laveste nivået siden 90-tallet.

Petroleumsinvesteringene har økt jevnt de siste årene til over 140 milliarder kroner i 2009. Det skyldes både aktivitets- og prisøkning. Oljedirektoratet forventet i sine prognoser tidlig i 2009 ti planer for utbygging og drift av oljefelt i fjor. Kun to ble levert til Stortinget, de øvrige åtte er blitt utsatt.

Lavere petroleumsinvesteringer skyldes både finansuro, usikker oljepris, betydelig kostnadsøkning innen rigg og materialer, mindre oljeproduksjon, færre planer om utbygging og drift av oljefelt og ikke minst mangel på nye, større oljefunn, forklarer Norsk Industri.