– Vi har løsningen
Alle de nordiske landene leter intenst etter tiltak som kan få flere ut i arbeid. Noen er sikre på at de har funnet metoden som virker, og denne uken var de samlet i Oslo.
– Vi har løsningen, men politikerne har ikke oppdaget den ennå! Slik lyder budskapet fra et titall jobbtilretteleggere som torsdag var samlet på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i Oslo. Alle bruker en metode kalt Supported Employment – i Norge «arbeid med bistand» for å få personer tilbake i arbeidslivet, mange av dem med redusert arbeidsevne.
Den går ut på at jobbsøkeren blir utplassert i en ordinær bedrift samtidig som både arbeidstaker og arbeidsgiver får tett oppfølging av jobbtilretteleggeren. Målet er at arbeidssøkeren på sikt skal få varig arbeid i tråd med egen arbeidsevne, eventuelt kombinert med uføretrygd og offentlig tilskudd til arbeidsgiver.
– Det er mange der ute som ikke er varig uføre, men som har et problem som gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Hvorfor ikke bare spørre dem om de vil jobbe og om de trenger hjelp til å få det til? sier Pauliina Lampinen fra Finland.
Feil ende
I likhet med sine norske, svenske, danske og islandske kolleger synes hun myndighetene begynner i feil ende når de bruker masse ressurser på å kartlegge og systematisere trygdede for å sikre at de havner i «riktig» bås og får passende tiltak. I et slikt system tar det lang tid før brukeren får konkret hjelp. Og ofte blir folk satt på kurs og skjermet opplæring i stedet for utplassering på en ordinær arbeidsplass.
– Folk blir sendt på kurs etter kurs, men undersøkelser viser at dette kan føre til at terskelen til arbeidslivet blir enda større, sier forsker Øystein Spjelkavik ved AFI. Han leder et felles nordisk prosjekt om Supported Employment, og det er i den forbindelse at praktikere og forskere fra de nordiske landene har vært samlet til møter i Oslo denne uken.
Gale gulrøtter
Spjelkavik mener det er et paradoks at attføringsbedrifter tjener langt mer penger på å ha skjermede kurs og arbeidsplasser enn på å tilrettelegge for jobber i ordinære bedrifter.
De økonomiske incentivene gjør at det iverksettes dyre tiltak som verken fører til et inkluderende arbeidsliv, flere hender eller mindre trygdeutbetalinger, slik målet til myndighetene er.
Spjelkavik mener at tett individuell oppfølging ute på arbeidsplass bør brukes i langt større grad. Og metoden fungerer for de fleste grupper som har problemer med å finne en plass i arbeidslivet: ungdom med psykiske problemer, innvandrere med språkproblemer, funksjonshemmede, utviklingshemmede og ikke minst eldre arbeidstakere som har mistet jobben på grunn av omstillinger og høyere kompetansekrav.
LES OGSÅ:Ingen er best på alt
Fleksibilitet
Samtidig krever tiltaket en viss fleksibilitet fra arbeidsgivere. I dag er det ifølge de nordiske praktikerne små og mellomstore bedrifter i privat sektor som er desidert best på å ta imot arbeidstakere som ikke kan yte 100 prosent.
– Der ser sjefen på sine ansatte som individer. Det er ikke så mange systemer, og de behøver ikke ta hensyn til stillingshjemler slik som i det offentlige, sier svenske Gun-Britt Nyholm.
I det offentlige er det langt vanskeligere, der er de allerede så presset på økonomi og effektivitet at de ikke tør å ta inn noen de er redd kan bli en belastning, mener danske Johanne Bengtsson.
Ingen av jobbtilretteleggerne har opplevd å bli motarbeidet av fagforeningene. De ser det som positivt at det kommer inn flere folk, såfremt de ikke fungerer som billig arbeidskraft og fortrenger vanlig ansatte.
– Hva med de normerte sykemeldingene som er innført i Sverige, påvirker det inkluderingsarbeidet?
– Etter at ordningen ble innført ved årsskiftet, har det kommet 12 000 nye i køen av arbeidsløse, mennesker som har vært langtidssykemeldte og som nå skal ut i arbeidslivet igjen. Man har måttet leie inn private selskaper for å hjelpe dem, men ofte er det ikke snakk om mer enn å skrive en CV og få råd bak et skrivebord. Og det er ikke hva vi kaller oppfølging, sier Gun-Britt Nyholm.
Å få personer med redusert arbeidsevne i jobb er ett av tre mål i IA-avtalen, som i disse dager reforhandles av regjeringen og partene i arbeidslivet.
Til nå har diskusjonen stort sett handlet om delmål 1: å få ned sykefraværet.
Flere forskere mener målene om lavere sykefravær og flere med redusert arbeidsevne i jobb er på kollisjonskurs: Når flere med redusert arbeidsevne inkluderes, vil sykefraværet uunngåelig gå opp.
Andre mener at det er mulig å få til begge deler på en gang. Samtidig kan det ligge store samfunnsøkonomiske gevinster i at flere mennesker får en tilknyting til arbeidslivet.
Å få personer med redusert arbeidsevne i jobb er ett av tre mål i IA-avtalen, som i disse dager reforhandles av regjeringen og partene i arbeidslivet.
Til nå har diskusjonen stort sett handlet om delmål 1: å få ned sykefraværet.
Flere forskere mener målene om lavere sykefravær og flere med redusert arbeidsevne i jobb er på kollisjonskurs: Når flere med redusert arbeidsevne inkluderes, vil sykefraværet uunngåelig gå opp.
Andre mener at det er mulig å få til begge deler på en gang. Samtidig kan det ligge store samfunnsøkonomiske gevinster i at flere mennesker får en tilknyting til arbeidslivet.
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin