Ansettelsesstopp ved domstolene
Det er nå innført full ansettelsesstopp ved domstolene. Dette grunnet flere år med underbudsjettering fra de rødgrønnes side. – Situasjonen er alvorlig, sier NTL-tillitsvalgt Odd Henry Frantzen.
anne.grete@lomedia.no
Domstoladministrasjonen har tidligere advart regjeringen mot konsekvensen av for lavt driftsbudsjett, og bedt om større budsjetter.
82 prosent av midlene domstolene får, går til lønn og husleie. Det er for lite midler igjen til å dekke øvrige behov, spesielt på IKT og kompetansesiden.
Men de har snakket til døve ører. Nå må 25 millioner kroner spares over to år gjennom reduksjoner i lønnsutgifter.
Nedbemanning
I begynnelsen av desember i fjor vedtok Domstoladministrasjonens styre å innføre ansettelsesstopp ved domstolene. Vedtaket innebærer i realiteten nedbemanning.
Dommere, dommerfullmektiger og saksbehandlere vil ikke lenger bli erstattet, om de slutter eller går av med pensjon.
– Vi frykter at ansettelsesstoppen vi slå svært uheldig ut. Hva vil skje om bemanningen blir for lav ved en domstol? Det er Domstoladministrasjonen som avgjør hvem som eventuelt skal få dispensasjon fra ansettelsestoppen, og det skal svært tungtveiende grunner til for å få dispensasjon, sier Odd Henry Frantzen, som leder NTL-avdelingen ved domstolene.
Lengre køer?
Frantzen forteller at de har fått kutt i budsjettene de siste tre årene, og han er ganske oppgitt over den rødgrønne regjeringen.
– Det er sørgelig at fagbevegelsens egen regjering systematisk underbudsjetterer oss på denne måten. Vi hadde bedre rammer under den borgerlige regjeringen, sier han.
Saksbehandlingstiden ved domstolene har gått kraftig ned de senere årene.
– Norske domstoler er blitt kalt Europas raskeste, takket være de ansattes dugnadsinnsats og stå-på vilje. Vi oppfyller nå Stortingets produksjonsmål med korte saksbehandlingstider, forklarer Frantzen.
Lengre behandlingstid?
Nå tyder mye på at de siste årenes positive utvikling, både i sivil- og straffesaker, er over.
– Restansene vil fort bygge seg opp igjen. Politiet har fått kraftig økte rammer. De er blitt styrket med 1,3 milliarder kroner, omtrent like mye som hele domstolbudsjettet. Politiet kan derfor etterforske og klargjøre flere saker for domstolene enn tidligere. Men reduksjonen i antallet ansatte vil gå ut over behandlingstiden ved ting- og lagmannsrettene, frykter Frantzen.
Økt sakstilgang
Domstolene opplevde i fjor økt sakstilgang på om lag 20 prosent i straffesaker. Sivile saker økte med cirka 30 prosent. I tillegg har ny prosesslovgivning gjort arbeidet med de sivile sakene mer arbeidskrevende.
Frantzen lurer på om ikke politikerne ser helheten i straffekjeden.
– Politiet, domstolene og kriminalomsorgen utgjør en helhet. Når domstolene fratas ressurser kan de fort bli en propp i systemet, advarer han.
Resultatet kan bli voksende køer av rettssaker og langvarige rettsprosesser for vitner og tiltalte.
Skåret ned
Justisdepartementet sier at domstolenes budsjetter er økt med 77 millioner kroner i statsbudsjettet for 2010.
– Med unntak av om lag 500 000 kroner, kompenserer disse midlene kun for lønns- og prisstigning. Det er ikke noen tilførsel av nye, ordinære driftsmidler for ting- og lagmannsrettene, framholder Frantzen.
Domstolenes budsjetter ble skåret ned med 13,3 millioner i 2008. Det ble videreført i 2009.
I statsbudsjettet for inneværende år, har de fått 12,8 millioner kroner mindre i driftsmidler enn det som ble gitt i budsjettet for 2008, ifølge Frantzen.
Akterutseilt
Domstolene sliter også med datautstyr som er gått ut på dato. For en rekke løsninger gis det ikke lenger support og sikkerhetsmessige oppdateringer.
– Vi kan risikere at datasystemet faller sammen, frykter Frantzen.
Han forteller også at de - i 2010 - opererer med Word 2000.
– Vi har ikke råd til å oppgradere utstyret, sier han.
De har også et skrikende behov for å få utviklet nye IKT-systemer.
– Vi er i ferd med å bli total akterutseilt. Vi burde hatt et datasystem som kommuniserer, og gjør elektronisk samhandling med politiet, advokater, påtalemyndighet og andre instanser mulig, sier Frantzen.
Han legger til at de påbegynte utviklingen av et nytt datasystem i 2004, men fikk aldri helt ferdigutviklet dette. Utstyr de er pålagt å ha, men kassa for investeringer er tom.
Må oppdateres
Kompetanseutvikling er en grunnleggende forutsetning for høy kvalitet på de rettslige avgjørelsene, og dermed for rettssikkerheten. Blant annet må ansatte stadig oppdateres på ny lovgiving.
En sterk satsing på kompetanseutvikling i domstolene er derfor viktig for å sikre høy kvalitet på arbeidet.
– Vi har hatt en god utvikling, men slik det ligger an nå, er jeg redd vi hemmes grunnet den svake økonomien, frykter Frantzen.
Han har ingen tro på at det vil komme ekstramidler i revidert budsjett til våren, men har et lite håp om bedre tider neste år.
– Vi har behov for minst 60 millioner kroner årlig de neste tre årene for å holde tritt med utviklingen. Det er jo bare småpenger i forhold til potten politiet har fått, sier han.
Økt innsats
– Domstoladministrasjonen (DA) har begrunnet ansettelsesstoppen med behovet for å øke innsatsen på områder som utvikling av kompetanse, IKT-systemer og domstolslokaler, sier statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen. Hun legger til:
– Slik vi forstår signalene fra DA er det ikke noen absolutt tilsettingsstopp som er innført. De enkelte domstolene kan etter en individuell behovsvurdering få erstattet ansatte som slutter.
Aas-Hansen mener de kan vente seg noen flere straffesaker til domstolene, grunnet den store opprustingen av politiet.
– Men det er viktig å være klar over at deler av midlene skal brukes til kriminalitetsforebyggende tiltak, noe som vil redusere domstolenes sakstilfang på sikt. I tillegg satser regjeringen på økt bruk av konfliktråd og mekling, sier hun.
Uheldig
Hun presiserer at norske domstoler gjør en meget god jobb, og at saksbehandlingstiden er blant den laveste i Europa.
– Det er imidlertid utover høsten kommet tall som viser at sakstilfanget har økt så mye i flere domstoler, at saksbehandlingstiden vil kunne stige fremover. Det er klart at en reduksjon i domstolenes bemanning kan være uheldig i en slik situasjon. Justisdepartementet følger denne utviklingen nøye og er i tett dialog med Domstoladministrasjonen, sier hun.
Aas-Hansen er enig i at mye av økningen på 77 millioner kroner går til prisjustering og lønnskompensasjon. Men av disse går også 16,5 millioner kroner går til dekning av lagmannsrettenes merarbeid i forbindelse med nye krav. 6,5 millioner kroner går til dekning av merutgifter til husleie, og engangsinvesteringer for nye Inntrøndelag tingrett.
1,5 millioner kroner går til dekning av en ny høyesterettsdommerstilling.
De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker.
I tillegg finnes enkelte domstoler med avgrenset kompetanse, som jordskiftedomstolene og Arbeidsretten.
Domstolene tar ikke opp saker på eget initiativ, men skal løse rettslige tvister ved å behandle de saker som bringes inn for retten.
Sivile saker bringes inn for domstolen av partene. Straffesaker bringes inn av påtalemyndigheten.
Påtalemyndigheten består av Riksadvokaten, statsadvokatene og politiet.
Domstoladministrasjonen (DA) er den administrative overbygningen for landets domstoler.
DA har cirka 90 ansatte, og ligger i Trondheim.
KILDE: WWW.DOMSTOL.NO
De alminnelige domstolene i Norge er Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker.
I tillegg finnes enkelte domstoler med avgrenset kompetanse, som jordskiftedomstolene og Arbeidsretten.
Domstolene tar ikke opp saker på eget initiativ, men skal løse rettslige tvister ved å behandle de saker som bringes inn for retten.
Sivile saker bringes inn for domstolen av partene. Straffesaker bringes inn av påtalemyndigheten.
Påtalemyndigheten består av Riksadvokaten, statsadvokatene og politiet.
Domstoladministrasjonen (DA) er den administrative overbygningen for landets domstoler.
DA har cirka 90 ansatte, og ligger i Trondheim.
KILDE: WWW.DOMSTOL.NO
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo